Anjazz, Hamar: Med et stort spørsmålstegn om hva som ventet, gikk vi lørdag kveld på Donkeyboy-konsert på Hamar. Jazzmusikere er jo ofte lekne i forhold til andre sjangre, så en viss jazzifisering av de brennheite popisene i Donkeyboy øynet jeg å høre.

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Under introduksjonen av bandets musikerne, sa  Anja Katrine Tomter at Donkeyboy var blitt invitert under mottoet at «festivalen skulle ha noe som passet for alle».  Og alle var der.

I allefall var aldersspennet stort.

Fra godt voksne typiske jazzfestivalgangere – som sikkert ville se hva dette var – til barn i førskolealder, med forelderfølge selvsagt. Og ungdom, masse ungdom.

Det  var sol og passe kaldt.

Etter hele 17 utendørskonserter i regn, så var det fint med solen, sa Donkeyboy.  Fra scenen kom musikk som med all mulig grunn ga oss tro på at helgefesten nå kan begynne.

Bakken gynget!

Publikum ble advart før konserten startet om at bakken kom til å gynge på grunn av parkeringshuset under torget. Og ganske riktig. Det gynget på en sånn lett ubehagelig måte som at en ikke riktig vet om en er på sjøen, holder på å svime av eller ganske enkelt står oppå et parkeringshus.

Donkeyboy er blitt et uhyre populært band, og bookingen av disse var et smart trekk med tanke på den litt yngre garde, men…

Innimellom måtte bandet jobbe hardt for å engasjere publikum som etter hvert fylte Østre torg.

Det var mest på de nye låtene at publikum var vanskelige å lokke, men engasjementet kom til gangs da den du vet, ’’… And If somebody is going to make it’’… (Den store radiohit’n «Ambitions») dundret ut fra scenen.

Det var alt som skulle til for å skape den ultimate partystemningen og således avsluttes en liten times konsert med norges nye yndlinger i Donkeyboy.

Saken var først publisert på FM (2010)