Festivalmagasinet var tilstede da den femte Kirsten Flagstad Festivalen i rekken gikk av stabelen i Hamar i helgen. Den velkjente «Carmen» fikk åpne årets festspill.

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Norges operasjef, eller mere riktig sjefen for Den Norske Opera & Ballet, Paul Curran (bildet under), sa i sin åpningstale at det skremmende ved å bli operasjef i Norge ikke var å måtte lære seg norsk, men det å skulle sitte på Flagstad sitt gamle kontor.

Han sa:

– Når jeg kommer til New York og folk spør hvor jeg bor, og jeg svarer «Norge», da sier de «The land of Flagstad».

– Når de spør om hva jeg gjør og jeg svarer jeg er sjef for Den Norske Opera, sier de  «Oh my God, you have Flagstads old job!».

Operalivet lever i beste velgående i Norge, og det blir noe unyansert å si at vi kun har en operasjef:

Ringsaker-operaen er en suksess så vel som Operaen i Nordfjord.

Men nå er det tid for opera i Hamar.

I år som i fjor frister programmet; det er teater med Figaros utdrikkingslag (lovet å bli en egen operaforestilling i 2011) med musikk fra Figaros bryllup.

Regissør bak dette er Jonas Kippersund. Forestillingen er en engangs-forestilling og den spilles på Hamar Teater – det stedet der Den Norske Opera hadde sin første forestilling i 1958 – og et sted hvor Flagstad selv har sunget.

Festivalen har i år som i fjor, program i sentrum av Hamar midt i lørdagshandlingen, kåseri/platevalg med kjente som Paul Curren, Mona Levin med flere i den vakre Strandstua.

Sangerne er hovedsak godt etablerte, ispedd noen amatører og kommende stjerner. Det blir krim av Øystein Wiik (ja, han med den flotte stemmen som trollbandt hele Norge i 88 som Jean Valjean  i Les Misérables («De elendige»), samt verden og Wien og London i 1989/90).

Fjorårets innslag for barn var en suksess, så også i år er det laget en barneforestilling som spilles på Sangens og Musikkens Hus.

I år er det Carmen barna får være med å lete etter i «Hvor er Carmen», og det var bespisning etter Flagstads oppskrifter på Bryhni Søndre Gård.

Midt i det hele står stødig Elizabeth Norberg-Schulz (bildet over) som kunstnerisk leder for festivalen og med et våkent øye (og øre) for det som leveres.

Kveldens forestilling var en halvannen time versjon av «Carmen», hvor hovedvekt var lagt på Don Jose og Carmen, og rivalen Escamillo og rivalinnen Michaela.

Arrangørene gledet over at publikum synes så ha funnet plass til festivalen.

Carmen (Siv Oda Hagerupsen) var varm, og er god mezzosopran å høre på. Michaela (Elisabeth Cathrine Teige. sopran) og Escamillo (Jørgen Backer) tok også publikum i favn musikalsk.

Og så er det jo sånn med opera at de gjør så mye mer enn bare å synge; de spiller teater, danser. Det er ganske enkelt både kropp og stemme.

Og i bakgrunnen er festivalkortet og Oslo Symfoniorkester. Regi er  ved Einar Bjørge, og historien er gjendiktet av  Edvard Hoems (Prosper Merimee/Bizet):

Carmens lidenskap

Michalea representerer det dydige, den som sier «eg let som eg ikkje kan skremmas», det kjente, trauste, det familiære. Carmen er den vitale, lekne og livslystne piken fra fjellene, som i første omgang mer enn gjerne vil ha Don Jose. Men som Don Jose velger bort ved å bli ved Michaela.

Han står ikke ved sine følelser for Carmen og blir sint og truer Escamilio:

– Vis meg at du trur det er alvor.

Carmen sier i sinne og fortvilelse til Don Jose «Ein erketosk eg er». Og det ser ut som at forholdet er over. Escamillo vil dog gjerne ha Carmen, og hun gir seg til han.

Men Din Jose endrer seg. Eller. Forstår hva han vil. Han vil ha Carmen.

Carmens venner sier hun bør komme seg unna, for Don Jose er kommet tilbake.

Men Carmen sier «eg er ikkje slik at eg skjelv for ein mann» – Og til han sier hun «mellom oss er alt forbi, vi har hatt vår tid».

Don Jose gir seg ikke og sier gjentatte ganger;

– «Carmen , det er tid for kjærleik». Carmen er sint og vil vekk, hun sier «om eg lever eller døyr, aldri gjev eg meg til deg» . Og Don Jose holder på med sitt; «det er tid for kjærleik». Han trygler «la meg få leva i din nærleik».

Hun kaster ringen hun har fått av han en gang. Og han tar livet av henne. Carmen vil alltid være fri.

Det er dramatisk. Det er bra. Og det er opera.

I pausen er det vinsalg og beinstrekk i den beste festival- ramme du kan få; Grønne trær, frodig gress,  vin og vann, en blinkende blå Mjøsa og Skibladner som passerer rett forbi.

Jeg leser programmet og må glede meg til neste år, for slekta har bestemt at det skal giftes hos oss så vel som i den svenske kongefamilien denne helga.

En av Flagstad-entusiastene ser med stjerner i blikket for seg neste år, kanskje, ja, kanskje kan tema bli Wagner?

Måtte Wagner-tolkere se å nåde til Flagstad festivalen.  For publikum kommer, og de gledes !

PS! Flagstad Festivalen er opera for alle: Unge og gamle, kjennere og nybegynnere.

 

Saken var først publisert på FM (2010)