Etter en lørdag i nydelig høstvær hvor Dølajazz har vært ute i gatene og hatt jazzparade og forestilling på kunstmuseum og jazz i butikkene, så tok vi godt for oss av kveldens jazztilbud.
Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan
Vi begynte med Duke Elingtons Sacred Concert som ble fremført for en fullsatt Lillehammer kirke. Til tider svingte det godt og spesielt Vegard Moshagen på piano og Justin Sundyns trompetsolo klang godt i mine ører da de signert med tydelig jazzrytme og trøkk.
Live Maria Roggen (bildet) bandt sammen Norsk Et Lite Kor og Fossajazz, -og hun ga alt! Dette var en konsert med noen perler plassert i riktig rom, det svingte til tider godt fra Fossajazz men balansen mellom orkester og kor/vokal var ikke den beste. Morsomt og pent var det i alle fall å få høre denne eksistensielt søkende siden av Duke Ellington. (Han skrev konserten på slutten av sitt liv. Den ble ikke fremført etter hans død.)
Dernest var det Terje Gewelt (kontrabass), Enrico Pieranunzi (piano) og Anders Kjellberg (trommer) som leverte god jazz fra Festsalen i Kulturhuset Banken. Gewelt hadde ønsket å få spille med Pieranuzi igjen etter å ha møtt han første gang i 1992. Og det forstår vi! Hvilken mester! Han spilte som om det å spille piano raskt, lekent, lett og variert var verdens enkleste sak (bildet under).
Vi satt slik til at vi fikk se Pieranuzi mens han spilte og det så ut som om dette var så ubesværet at han kommer til å gjøre det i all framtid. Heldigvis. Kjellberg på trommer var også hjertelig til stede og lot oss få det vi var kommet for å høre.
Gewelt selv forvirret noe med å begynne å prate om avslutning før alle var mette. Skuffelsen over at det allerede skulle være slutt når det som kom var så godt å høre på, ble dempet av fortsettelsen. Musikken var fra platen som de har utgitt som heter OSLO. Dette er en liten perle du bør få med deg det også.
I CafeBanken spilte Karl Seglem og Eple trio litt senere på lørdagskvelden. Eple trio består av Andreas Ulvo på piano, Sigurd Hole på bass og Jonas H. Sjøvaag på trommer. Det var en hyggelig konsert med med glade musikere og lyttende publikum.
Til sist dro vil til utestedet Blåmann hvor Roger Johansen Group spilte. Gruppen består av Roger Johansen på trommer, Marit Sandvik vokal, Atle Nymo på tenorsaksofon, Jon Eberson (bildet under) på gitar og Bjørn Kjellemyr på bass. (Det var også med en ung musiker på vibrafon som jeg dessverre ikke husker navnet på. Beklager!)
Musikken var laget av Roger Johansen, som sa at han lager musikk som han orker å spille selv, derav ingen trommesoloer!
Han fortalte også lett om hvorfor ting blir som de blir: Tempoet blir sakte fordi han selv ikke kan spille piano raskere; country innslaget bærer preg av at han selv kun kan hytte-grepene på gitar og blir helt avhengig av Jon Ebersons triks for å bli bra. Johansen fortalte humoristisk om når han gikk i nødrim fellen når han selv skulle prøve å skrive tekster og hvordan han så havnet i lyrikkhyllene i Stavanger og fant Emily Dickckenson som hadde dikt med en rytme som han kunne lage musikk til.
Marit Sandvik fremførte diktene godt. Spesielt flott synes jeg det var når hun resiterte på nordnorsk oversettelse før de fremførte respektive dikt i engelskspråklig versjon musikalsk. Johansen var full av beundring for sine musikere og lot ikke være å fremheve noe av det de er gode på:
Bjørn Kjellemyr er en som en kan spille sammen med og det høres bra ut uansett. Jon Eberson er den som får en bozzanova om til svensk jazz’lyriske tonebilde ved å foreslå svingetakt og Marit Sandvik er den som ’bare finner ut selv hvordan det skal være med bare notene og teksten’. Har du forresten sett Jon Eberson spille? Det ser så fredfullt og harmonisk ut. Og ut triller de vakreste tonerekker.
Lurer du på hvem Marit Sandvik er så er det heller ingen grunn til å være uvitende lenge. Dama fra Troms har både gitt ut plater og turnert innen og utenlands. Stemmen hennes ligner kanskje litt på Eva Cassidy – men hun har mye mer rom i den. Og hun er teknisk dyktig!
Det ble om lag to timer med god jazz ut i jazznatten på Lillehammer. Og det var ulike stemninger og klanger. Uten tvil en godt gjennomført tvers igjennom bra konsert med dyktige musikere bak gjerdet.
Konsertnatten var ikke over på Dølajazz og Hovedøen Social Club og flere skulle spille videre på Ricakjelleren når vi vendte nesen hjemover.
Jeg hørte noen si at det hadde vært så mye fremmed i årets program når de hadde skulle finne ut hva de skulle gå på.
– Jeg synes dette har vært et program med variasjon og bredde og med noe for de fleste. Jazz er jo så mye og i år synes jeg at Dølajazz har levert bredde. Og selvsagt kvalitet. Så da er det bare å takke og vente på 32. Dølajazz 2010!
Danske JazzSpecial (et av de største musikkblad i Danmark) var på festivalen. Om innholdet falt i smak for danskene kan du kanskje lese om det der engang.
Saken var først publisert på FM (2009)
Hva synes du ?