Himmelen har blått i seg og Buktafestivalen har blitt en sommerfestival i medvind og nordlig kveldslys. Feststemningen er høyere enn på åpningsdagen, og Festivalmagasinet.com bestemte seg for å høre med noen av festivalistene hvorfor de har valgt akkurat Bukta – og litt til.

Buktafestivalen 2011 – tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

 

Hippiefylt 30-årsfeiring

Silje Jensen, Kristin Sandvik, Gunilla Eriksen, Torry Eriksen og Heidi Hanevold er på Bukta for å feire Gunillas 30-årsdag. Gunilla, opptatt av plankton og gresset i havet selv på en kveld som dette, ble overrasket av venner og bror da de troppet opp hjemme hos henne med en bag fylt med hippieklær for anledningen. Bukta-passene var alt ordnet og nå kunne feiringen i kul hippiestil begynne.

De er riktig så fine der de står og jeg tenkte at dette godt kunne være stilen deres. Det er Silje som fører ordet, og de andre som er opptatt av at det er Silje som  skal gjøre det.

Silje, som i høst setter kurset mot Irland og tre år med forskning, om enn ikke på plankton, satte ekstra stor pris på Two Door Cinema Club i kveld. Og hun inviterer umiddelbart: Kom til Irland da vel! Ellers er det store på Bukta i år Biffy Clyro, mener gjengen.

Les også: Two Door Cinema – en frisk gjeng fra Irland (anm. fra Slottsfjell 2011)

Stemning og musikk
Foran øl-utsalget finner jeg tre fine ungdommer som på alle vis er ihuga Bukta-fans. ALT av musikk skal med.

Det er Hege Erlandsen, Axel Reibo og Ingeborg Giæver som skal få med seg alt -stemningen, de glade folka – og så musikken da.

– Dette er en fin mulighet for å oppdage ny musikk, sier de. Spesielt har Black Lips og Two Door Cinema Club vært høydepunkter så langt.

Ingeborg har sett Two Door Cinema i Irland, på den store Oxygen-festivalen. Hege og Ingeborg sverger til Buffy Clyro som årets store høydepunkt (lørdag kveld). Axel holder trofast ved Monster Magnet (spilte torsdag). Når FM spør om hva det er med Monster Magnet svarer han at han bare er takknemlig for å ha opplevd dem for de har vært og ER store.

Les også: Svenskene lar seg ikke skremme av noen Monster Magnet (Putte i Parken-festivalen juli 2011)

Et must!
De som bare MÅ få Bukta med seg er de fire lattermilde festivalister Astrid Nordby, Morten Jakobsen, Tarek El-Gewelly og Mathis Holmebukt. Både Astrid og Tarek er på sin tredje Buktafestival, mens Morten og Mathis er her for første gang. Mathis som frivillig.

Og som de Tromsøværingene de er (med romslig definisjonsradius) så er dette et MUST.

De vil gjerne at vi tar bilde før jeg stiller spørsmål, sånn for sikkerhets skyld. Noe forundret er de over FM’s .com-adresse, mens Morten resonnerer seg raskt frem til at dette gjør at vi (FM) også er interessante i Sverige og Danmark!

Morten har tenkt seg til Øyafestivalen senere i år og i fjor interrailet han innom en Open Air Festival i Polen hvor elektronika og rock sto sentralt. Det var kult! På Bukta i år er det riktignok Melissa Horn som er det han gleder seg aller mest til. Astrid istemmer: Horn har en søt stemme, hun er søt og følsom.

Les også: Melissa Horn til Slottsfjell og Bukta

Astrid har også fått med seg Isfit-festivalen i Trondheim tidligere i år og er veldig fornøyd med det. Mathis og Tarek snakker om Monster Magnet-konserten på torsdagen. De sverger begge mere til stonerock, sier de og ser på hverandre.

Hva er det med stonerock da, spør vi . Guttene ler -og godt inspirert av Morten og Astrids følelses forklaring på Horns favorittstempel, svarer Mathis at ‘det er den litt avslappa holdningen’. Det er den de liker. Og her har vi altså Clyro også?

Festivalmama
På veg mot Paradisbukta stopper FM Sonja. Sonja er på Bukta sammen med sønnen Magnus –og er her fordi sønnen Yonas er engasjert i Bukta-styret.

– Mammaen liker nok egentlig mere blues, sier hun, men er man mamma så følger man med! Sonja, som ikke vil fotograferes av FM, forteller engasjert og stolt om det det å ha musikk ungdom som vokser opp, et hjem som tidvis fungerte som øvingslokale og det å måtte huske på å prioritere instrumentinnkjøp.

I år er hun her kun denne fredagskvelden og høydepunktet har vært Two Door Cinema Club. Vi ber henne beskrive, men hun sier at det er vanskelig;

– Det er noe helt spesielt og lar seg ikke sammenligne med noe annet. Det var til stede alt som skulle være der.

Ikke noen dårlig skussmål det.

Tribute til Mackøl og høy stemning

På festivalens andre dag får vi med oss Kvelertaks show og starten av The Dandy Warhols konsert.

Publikum er virkelig med og bak meg der jeg står i grava og tar bilder, synger en så hjertelig som over hodet mulig. På scenen hyllest Mack-ølet til vil begeistring for publikum.

Noen spruter sågar litt øl i gropa hvorpå The Dandy Warhols responderer med at: Øl skal drikkes – ikke kastes.

 

Først publisert på FM (2011)