Litt etter skjema, men til praktisk talt stappfullt hus, begynte konserten «Kirsten Flagstads tidlige år i ord og toner». Tone Østli har en fantastisk vakker stemme og uttrykker tekstene naturlig varmt og lett – uten de store faktene.
PÅ HAMAR: ELISABETH C. KLÆBO REITAN (tekst og foto)

 

Konserten ble holdt i Strandstua i Kirsten Flagstadmuseet.  Det var Tone Østli, sopran, og Rolf Knapper, piano, som sang, spilte og fortalte. Ragnhild Nyhus sa da hun takket for konserten, at det er viktig å vise hele bredden i Flagstads virke -også de tidligere årene før Flagstad ble dramatisk sopran.

For første gang under festivalen hørte jeg annonsøren si at de skulle spille en sviske. Vel vitende om det det er et negativt ladet ord i operakretser nå, ventet jeg spent på «Det første kys» (can you forget) til melodi av Hugo Frey. Og sviske eller ikke – fint var det.

Tone Østli er fra Ilseng og har nå tatt en master i utøvendesang ved Universitet i Agder. Hun er nå på vei til England for videre studier. Dette er en stemme det virkelig er verdt å høre når du har muligheten til det.

Etter en liten pause fortsatte programmet i Kirsten Flagstadmuseet. Da var det operasanger og professor i musikk ved NTNU, Kåre Bjørkøy, som fortalte. Han fortalte om om hvorfor de dramatiske sopranene kan få denne fantastiske lyden ut av seg. De er en sjelden vare, sa Bjørkøy. Det tar tid å komme til denne stemmen – og selv Kirsten Flagstad brukte mange år på å utvikle seg til dramatisk sopran.

Bjørkøy fortalte om ribbenene, lungene, bronkiene, strupehodet og munnhulen… Overtonemessig kan en dramatisk sopran matche et orkester.

– Derfor kunne Wagner bygge opp orkesteret til de ikke kom lengre, for så å la den dramatiske sopranens røst bli prikken over i’en. Å synge slik; det er maksimal avspenning ovenfor stupehodet, sa Bjørkøy.

– Og jo lengre ned strupeholdet er – desto større klangrom ovenfor. I motsetning til sangere i en del andre genre, må operasangeren være sin egen mikrofon, sa han.

Han fortalte at Kirsten Flagstad slappet av, strikket og roet seg ned før opptredener, og at det var på fremsiden av leggene hun ble sliten etter en 5 timer lang konsert.

Det å være dramatisk sopran er både å ha fysikk som en toppidrettsutøver og være i psykisk balanse; de er musikkens maratonutøvere!

På spørsmål om hvorfor blant annet Kirsten Flagstad sang dypere etter å ha blitt mor, sa Bjørkøy at han ikke visste hvorfor, men at han trodde at det i tillegg til at muskler strekkes, hadde noe med det mentale som skjer når en blir mor. Men, sa han, vi vet jo at kvinner når de har menstruasjon har en dypere stemme – så også får kvinner i menopausen dypere stemme.

Hvor lenge en kan synge? Det ble diskusjon om hvorvidt stemmen ble gammel; om Kirsten Flagstads stemme var preget av hennes alder da hun ga ut sine siste plater. Bjørøy sa at han vurderer hennes stemme da å være en messosopran – og at hun da ikke lenger tok den høye c. Bjørøy sa om sin egen karriere, at så lenge stemmen/strupen er fleksibel, at det ikke er forkalkinger som gjør at stemmebåndene ar skadet, så tenker han å fortsette å synge. – Å være sanger det er en livsstil, sa han.

I kveld er det avslutningskonsert i Hamar Domkirke.

 

Saken er først publisert i FM (2008)