Er Trollkoden en forsmak på sommerens Peer Gynt-stevne ? De må ha hatt det morsomt da de laget familieforestillingen Trollkoden på Gålå. For morsomt var det å se og høre premierekvelden skjærtorsdag.
Tekst/Foto: Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan
Hva: Urpremier på «Trollkoden» ved Gålåvatnet av Petter Rosenlund og Peer Gynt as
Til sommerens festivalprogram har arrangørene blant annet prinsesse Märtha Louise på plakaten.
Trollkoden peker i retning av at de i lys av fullmånen skjærtorsdag har tatt steget fra fjorårets tema med kvinner som stod bak til eventyrene bakom.
Finnes troll?
Sentralt i forestillingen var spørsmålet om troll og eventyr finnes; trollene ville ikke tro på eventyr – og menneskene ville ikke tro på troll:
Trollene nekter at troll kan trolle og avviser eventyr som noe som finns; «det er bare skapt for å lure oss og få oss ut av fjellet så vi kan sprekke», sier de.
De synger «troll er et troll ikkje meire enn det, et troll vil ikkje nå og vil ikkje se det som skjer, verden er farlig for oss».
Trolljenta Gnust begynner likevel tro på Peer og at eventyrsagnene kan vise vei selv om far hennes sier at «verden er farlig for trøll» og «det er ikkje plass førr oss ute».
En morsom familieforestilling!
De må ha hatt det morsomt da de laget familieforestillingen Trollkoden på Gålå. For morsomt var det å se og høre premierekvelden skjærtorsdag. Været holdt seg fint og det klarnet slik at både stjerner og hyttebyer omkring kom til syne. Og fullmånen!
Friluftscenen er stor og mange hadde møtt opp for å se på nyskapningen. Linken til Ibsens Peer Gynt var klar, men likevel var det et nytt stykke.
Manuset ved Petter Rosenlund; Vanvittig morsomt; tørrvittig, lekent og kreativt. Det var nesten Erlen Loesk! De kan sin Peer Gynt både fram og tilbake når de kan bruke den så fritt. Mye humor som både små og store kan le av. Musikken av Atle Halstensen forsterket fargene (selv om jeg et stykke der var redd at de hadde integrert «Det går likar no» i stykket). Regi ved Erik Ulfsby.
Fargebruken var i hovedsak grønn, grå, rød og hvit. Mor Aases syrinfargede kostyme gjorde at hun også visuelt (ikke bare dialektmessig) ble annerledes enn de andre.
Skuespillerne – og arrangørene virket i det store og det hele til å ha det morsomt; og da blir det jo hyggelig!
I omtalen hos arrangørene Peer Gynt AS, står det at dette er ei forestilling «om kampen mellom kultur og natur» og at mennesker tar over større deler av naturen og hvem vet hva som skjer når naturen tar igjen med sine kjempekrefter.
Etter å ha sett forestillingen så synes jeg det i likestor grad er ei forestilling om viktigheten av både det en vil og det en ikke vil, framsiden og skygge, over- og underjorden, kompleksiteten i mennesket og konsekvensen av at en glemmer eller vil glemme og ikke minst Muligheten en har til å finne det en har glemt og bli hel.
Barnelitteratur
Assosiasjonen til diverse barnelitteratur som Hans og Grethe i gryta, grevlingen i taket (Knutsen og Ludvigsen), Gutten som kappåt med trollet, Bukkene bruse, Rødnissemoren og Det usynlige barnet gjør sitt til at barn kjente seg igjen uavhengig av hvorvidt de kjente til Ibsen Peer Gynt.
Skuespiller Pia Tjelta spilte mor Åse, Frank Kjosås spilte Peer, Heidi Ruud Ellingsen spilte Solveig, Anna Backe-Wiig spilte Gnust (godmodig versjon av en Grønnkledte), Johanes Joner spilte Storgust (tilbaketrukket versjon av Dovregubben).
Kjosås virket bekvem som Peer og Gnust var virkelig et lykketroll å bli glad i! Kostymene var så passende som de kunne bli for å være akkurat så koselige og rare som godlynte, om enn noen hodeløse, troll kan være. Det virket som alle var lykkelige for å gjøre det de gjorde; være seg geleide publikum på plass eller spille på scenen. Som vanlig ved arrangementene her, er frivillige sentrale både på scenen og rundt.
Trolljenta Gnust
Det er ikke bryllupsgjester Peer farer fra, men mer uforskyldt farer Peer ned i bakken når det er påskeskirenn. Og så blir han hengende fast, som en grevling i taket. Under bakken møter han trolljenta Gnust som han tror er Solveig som har kledt seg ut. «Førr det finns itte trøll», sier Peer.
Gnust kan fortelle at troll sprekker fordi de er redde for mennesker. Gnust og Peer blir som hverandres alter ego både redning og opplysning for hverandre selv om begge når de møtes mener seg skulle være redd den andre. Og Peer lærer trollene være troll – og forteller de skal og at de er viktig: troll vil opp av bakken og skremme og trolle.
Den Peer som ikke er farlig kan spises, mener trollene, og så må han opp i grautgryta. Selv i gryta tviler Peer på det han opplever for troll finnes jo ikke, det har han lært. Peer hjelper Gnust få tak i hennes glemte og gjemte ressurser: Gnust må lære å trolle – så himmelen revner og tre faller ned – og så hun kan begynne å skremme mennesker. Men da må hun bli sint. Og det krever sitt.
Leter
Nysgjerrigheten blir vekket hos Gnust og hun våger seg opp – og så må også Storgust evaluere trolldomskunstene sine. Under veiledning av Peer.
På overflaten finnes mor Åse og Solveig. Solveig er flink og mor Åse er stolt over gutten sin, og fortvilet når hun ikke finner han etter at han stupte nedi bakken. Hun forsøker få letemannskapet fra Røde Kors til å søke under snøen, men de har jo ikke fått beskjed om at det har gått noe ras der.
Så hvorfor lete under snøen da ? Når stykket er over lever mor Åse fortsatt, og Peer og Solveig har nådd fram til hverandre. Underjordiske er kommet til overflaten og ligger som en velsignelse på lykken til Peer framfor føttene hans. En moderne lykkelig slutt.
Hvorfor troll?
All dikt og tant, hvor kom det da fra, om det godt skulle være? Mor Åse forklarer for Solveig: «Da far hans drakk seg i hjel fant vi på ting for å glømme; någen bruke brennevin og andre bruke løgn mens me brukte eventyr». Peer forteller til Storgust hvorfor troll trengs oppe: Vi mennesker trenger troll til å trolle så vi kan vite at vi ikkje er store, at vi er små.
– Dette er ei stor og ressurskrevende oppsetning, sier Kvidaland i Peer Gynt AS. Festivalmagasinet hadde det så morsomt under forestillingen at vi håper mange kan få glede av den langfredag (siste dag) – og kanskje senere også!
Saken var først publisert i FM (2009)
Hva synes du ?