På Peer Gynt stevnets nest siste dag fredag gjenstod danseforestillingen JUV i Bersveinhølen – en grensesprengende forestilling med noen av verdens beste utøvere innen dans og ekstremsport i luft og vann.

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Bersveinshølen skal være en eksperimentell arena, med ny forestilling hvert tredje år.  I år er siste forestillingen med JUV, som har vært en suksess med omkring 6000 besøkende.

God stemning
Det var mat og drikke, folk var glade, været var godt. Køene til juvet ble lyst opp av stemningsfulle fakler der vi trådte i mørket.

En time før selve forestillingen var vi på «På scenekanten», en introduksjon til forestillingen komponist og koreografer fortalte om en forestilling nesten uten ord, men med lyd og dans.

Mest fengslet komponisten ord meg. Og pianisten hadde fått så få tangenter at han hadde gått ut i verden og begynt å samle på lyder.

Lydbildet var da også variert og til tider overraskende! Det var et fengende trommespill, både høyt og lavt, og noen bevegelige lydkilder som ikke unngikk å komme nært innpå.

– Dette var en forestilling uten en hovedperson, men med mange hovedpersoner, sa de, og den begynte og sluttet med femte akt.

Da skulle alvoret ha begynt, tenkte jeg. Jeg oppfattet det som en bekreftende og ungdommelig Peer Gynt tolking (kanskje en motsetning til teaterforestillingen på Gålå).

Uttrykket var spektakulært
Juvet som ramme for forestillingen, mørket som omkranset oss, fossen som fossa, den ekstreme balansekunstneren Eskil Rønningsbakken som befant seg 25 meter over bakkenivå i halsbrekkende kunstneriske stunt, fjellklatrere, kajakkpadlere, dansere…

Et enormt scenerom hvor de brukte nesten 180 graders vinkel og en høyde til himmel – alt var stort og smått. Og mest fanget ble jeg av musikken og ordene (som ikke var fokus) : «Å leva det er å sveva…»’

Dette var tredje og siste året med JUV. Og kanskje er det greit at ikke alt varer evig, ei heller for det som skjer i Ibsens navn. Men med et scenrom med slikt potensial er det jo spennende og se hva som kommer der – til neste år.

Detaljer om utøvere, scenografer, dansere med mere får du her

Saken var først publisert i FM (2008)