Mariinskyoperaen fremførte Gioachino Rossinis «Il Viaggio a Reims» fra 1825 under Nordlysfestivalen 2012. Smekkfulle hus, jubel og begeistring har fulgt forestillingen.

To forestillinger av operaen ble fremført i Tromsø Kulturhus under festivalen. Vi fikk med oss den siste, på avslutningsdagen lørdag 4. februar.

Operaen, den siste Rossini skrev på italiensk (senere skrev han på fransk), var et verk han som sjef for en italiensk opera i Paris, måtte lage for å markere kroningen av kong Charles.

Operaen ble kun spilt to ganger. Senere ble deler brukt i annet stykke og først på 1970 –tallet ble operaen rekonstruert.

Historien sies være tynn, meget tynn.

Til forestillingen under Nordlysfestivalen, fikk vi en norsk oversettelse ved Knut Skog. Her står det at historien er tynn, men at språket er svulstig.

Men det gjør ingenting!

Historien… Ja, den tynne, har visstnok ikke mye dramatikk, og er kanskje heller en parodi over nasjonale stereotypier. Musikken er, sier de som vet, full av sitater, blant annet fra Mozart.

Rossini skal ha vært en stor beundrer av Mozart. Vi møter i historien mennesker som er på vei til kroningen, men blir værende på badehotellet Den Gyldne Lilje.

Her er blant annet den motegale franske grevinnen Folleville, spilt av Larisa Yudina, som stort begeistrer festivalpublikummet. Den italienske kvinnelige poeten, Corinna, som så mange er eller blir forelsket i, fremføres av Irina Vasilieva. Hun var ganske enkelte fantastisk!

Den engelske offiseren Lord Sidney, spilt av Eduard Tsanga, har en barytonen som bærer godt selv opp på galleriet.

Vi skal ikke nevne alle 14 solistene selv om vi med god grunn kunne, men også Madame Cortese, eierinnen av badeanstalten, bør nevnes fordi hun strålende ble framført av Oxana Shilova.

Fryd!

Mariinskys orkesteret var en sann fryd å høre på. Disse 40 som er sånne vitale musiske mennesker som du hører er vant å spille, spille, spille – og så spille enda litt til.

Harpe og fløyespillet, ja endog en syngende replikk fra en musiker, ble tidvis også en del av selve handlingen i teater-delen.

Og dirigenten (Mikhail Tatarnikov), mørk i håret, kledd i helsvart med et langt hvitt skjerf om halsen, i bevegelse hele tiden, ja, han var også noe å se på mot det lekkert lyskledde orkesteret!

Det var rett og slett et ikke bare musikalsk, men også et visuelt elegant orkester vi fikk oppleve.

Alt skjer så enkelt på scenen. Ingenting sidrumpa, ingenting falskt og ingenting som skingrer.

De 20 sangerne i operakoret bidro sterkt til å få historien til å henge sammen.

Høyt oppe og overalt

Det er en nytelse å høre folk som stødig holder stemmen uansett om de flyr gjennom luften eller sitter stille selv. Nåja, de fløy ikke gjennom luften i kveld, men de var høyt oppe og lavt nede.

Fra galleriet var det ikke alltid like lett å vite hvor de var. På grunn av at Kulturhuset er litt lite til en slik forestilling, var det organisert slik at forestillingen delvis foregikk på galleri, i salen, til værs… Men selvsagt mest på scenen.

Utfordrende lokaler?

Kulturhuset i Tromsø kan ikke være lett å synge i. Men! Med bagasjen full av profesjonalitet og smidighet, så lot vi oss overbevise.

De neste 25 år

Så, om du kom fra langtvekkistan eller bare rett over Tromsøbrua, om du skulle ønske du hadde hatt muligheten å høre Mariinsky-operaen når den endelig var i Norge, ja, så er det over sjansen over for denne gang.

Det har vært avisoppslag om forfordeling av billetter og at det har vært vanskelig for Hvermansen å få muligheten å oppleve dette.

Vi får se hva Nordlysfestivalen finner på i samarbeid med Mariinsky videre.

Dette var jo ikke første gangen, så trolig ikke siste.

Og med solide sponsorer (Sparenbank 1 er stort inne, avisen Nordlys og Troms kraft også for å nevne noen), så er kanskje ekspansjonsmulighetene for å slippe til flere publikummere det største problemet. Og kanskje også på sikt rekruttering.

Det er fulle hus, men snittalderen er høy med unntak av på noen konserter. Noen konserter kunne de nok nådd et bredere publikum på, men det spørs om festivalen har behov for det. Men se bare til opera inetreessen landet over og potensialet er stort;  Opera til folket i Oslo, Nordfjordoperaen, Ringsakeroperaen, Bergenoperaen… osv;  Klassisk musikk er for folk flest om folk flest får plass.

Uansett, så langt. Kvalitet er kvalitet og klassisk er klassisk. Dette var 25 årsjubileumet! Gratulerer med vel overstått jubileum!

 

Sak tidligere publisert på FM (2012)