Det høres ut som fjellformasjoner, men er en beskrivelse av fredagskvelden på Hamar Music Festival 2010. – Det kommer til å være kveldens høydepunkt, sa ei jente mens vi hutrende ventet på Alice Cooper.

Det var kveldens første konsert hun siktet til.

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan på Hamar Music Festival

Under det noe anonyme, men litt dramatiske tittelen «Guitarmageddon» skjulte det seg nemlig ingen ringere enn Vidar Busk/Knut Reiersrud/Kjetil Grande/Ronnie Jacobsen.

De spilte både eget og coverlåter, som fra Jimi Henrix. Det var en gitarsesjon du bør prøve å få med deg.  To av gamlekara og to unge som allerede har gjort seg bemerket. De om lag 100 personene som da hadde våget seg ut i regnet fikk noe som godt kan være favorittkonfekten.

«Guitarmageddon» spilte seg gjennom både regn og antydninger til hagl. Og  muligens hadde de kunnet spille hele kvelden; men scene skulle romme også Noora Noor, i år som i fjor.

Og i år, som konferansieren riktig påpekte, entret Noora Noor scenen  som stor stjerne i Norge, årets kvinnelige artist blant annet.

Og Noora kom med sin Ray Charles, og sang og danset for publikum. På småsøtt og sjarmerende vis profilerte hun alle sine medhjelpere på scenen. Det er ingen tvil om at Noora gjør det beste ut av opptredenen, også for seg og sine så vel som for oss.

Så kom Alice Cooper og hele hans teater.

Om lag 2400-2500 publikummere hadde nå stilt seg foran scenen.  En drøy time holdt de på, og det var ikke tegn til at 62-åringen skulle være preget av alderen. Etter å ha hørt Cooper må jeg si at det også må være en favorittkonfekt verdig.

Morsomt var det i allefall.

* (Les anmeldelse av Alice Cooper fra Steinkjerfestivalen senere denne helgen)

Hamar Music Festival har arrangement flere steder. Programmet er kvalitetsmessig godt. Det som har kjennetegnet både torsdag og fredag er blant annet enn generasjonsløshet i musikken. Gamlekarene slår ant også hos de unge.

Publikum er noe forsiktig på festivalen så langt. Jeg har hørt flere kommentere dette at det er lite dansing, hopping og synging.. Cooper fikk opp lydnivået noe – både da «Poison» begynte og da han under «Dirty Diamonds»  kastet ut både perlesmykker og penger. Men mannen bak «No more Mr Nice Guy», var i det store og hele ganske nice. Og med «School’s Out» som ekstranummer, og nytt kostyme,  takket han for seg.

 

Saken var først publisert på FM (2010)