En modernisert og nasjonalisert versjon av historien om Don Quijote av Miquel de Cervantes. Det sparkes, med humor og forvirring, til psykisk helse, medisinering, pressen, rusing, kjendiser… Ja til det meste.
Tekst og foto: Elisabeth K. Reitan
Om lag 200 publikummere hadde funnet veien til operamusikalen under Oslo Operafestival.
Og hvilken operamusikal ! Og det er klart at det er uklart; det er jammen ikke er lett å vite hva som er hva og hvem som er hvem og en kan stille spørsmål om grunnlaget for hvorfor ting gjøres som de gjør og av og til går det i stå.
Operamusikalen varte i 2 x 45 minutter men kunne gjerne vart lengre; for de underholdt godt. Og så sang de jo så bra også! Publikum ga høylydt uttrykk for at de likte det de så og hørte. Under hele forestillingen hørtes humring og latter langs benkeradene.
Kort resyme: Tre-fire personer har forlest seg på ukebladpressen og tror nå at de er kjendisene Ari Behn (Johan Christer Novsjø), Sandra Lyng Haugen (Lise Granden Berg) og David Beckham (Henrik Hundsnes). De legges inn på en psykiatrisk sykehus med diagnosen Don Quiote-syndrom, med symptomet å innta en kjendisidentitet.
Sykehuset er, når direktøren (Ådne Sæverud) får oversikt over situasjonen, i økonomiske vanskeligheter. Dette bekymrer direktøren når han på kvelden har overlatt styringen til en ny pleier (Ola Marius Ryan). Pleieren får problemer når pasientene rømmer, og han setter etter dem i Oslos gater. Ved slottet får han hjelp av en av slottets vakter (Patrik Landgren) til å fange pasientene. I tumultene fanges også to paparazzifotografer (Rita Therese Ziem og Erika Nyhus). Og når direktøren kommer på sykehuset om morgenen, ja da er det jammen to ekstra pasienter der. Direktøren er storstilt imponert over pleieren som har fått negativt regnskap om til pluss i løpet av en natt. Etterhvert dukker enda en opp… men er det en ny pasient eller er det Märtha Louise (Åse Krystad)? Pasient blir hun iallefall.
En av sangene svirrer i hodet mitt på vei ut av Oslos gater: ’’Bortgjemt i en sal på et mental hospital det lett å bli en smule deprimert… glem din journal, lat som du er normal…’’.
Teksten i forestillingen er av Thorvald Fagertun, tonesatt av Erlend Fagertun. Regi Einar Bjørge og scenografi Hans Petter Harbo. Premieren var fredag, og forestillingen ble spilt lørdag og søndag.
Oslo Operafestival ble avsluttet 21. september.
Saken var først publisert i FM (2008)
Hva synes du ?