I Sverige har  Anna Christoffersson (33) gjort suksess sammen med amerikanske Steve Dobrogosz. I år fikk de avslutte HMF, og det ble «jazzigt, bluesigt och tjusigt!»

 

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan, Hamar Music Festival

Svensk Grammis

Anna har gitt ut soloalbumet «One». Steve (Stephen Walter Dobrogosz, 54) har gitt ut mye, se bare på dobrogosz.com Sammen har de utgitt «It’s Always You» og «Rivertime». Sistnevnte plate ble nominert til Svensk Grammis for årets beste jazzplate i 2008. I 2009 ble Anna nominert til Årets Grammis 2009.

Anna og Steve

Anna er jazzsanger og Steve er pianist og komponist. Han har skrevet sanger og melodier på deres siste skive. I tillegg gjør de en del coverlåter. Steve har tidligere samarbeidet med blant annet Anders Widmark.       Kritikkene har vært gode. Fra Svenska Dagbladet fikk de terningkast 6 og det var ikke måte på godord de høstet fra anmelderen D. Backmann.

Jazzigt…

Søndagens konserten bekrefter forventningene. Upretensiøst, men med en komplementær musikalitet fyller de Hamardomen med en noe ubestemmelig klang. Det er jazzigt, bluesigt och tjusigt!

Steve er som disse musikere som så uanstrengt spiller at selv det mest finurlige høres ubesværet, men for all del  ikke enkelt ut.  Han hadde noen solopartoer som jeg gjerne kunne hørt mere av.

Hennes stemme er behagelig, med en aroma av soul og blues og samtidig så klar og søt at den bygger opp under good jazzcafe-feeling. Men vi sitter ikke på kafe, dermot i en av Hamars stoltheter, Hamardomen.

Sjelden har jeg hørt kirkerommet få så god gjenklang på en konsert. Beklageligvis var det få publikummere til sted så antall lyd-dempere var muligens beregnet å være større. Lydbildet ble i allefall på en måte både mektig og vart. Det mektige gjorde klangen sitt til, det vare var uttrykket fra scenen.

Det sies at musikken deres berører ens hjerte. Og det gjør det. Det er ingen klassisk jazzkonsert, ingen klassisk noe som helst. Det er … harmonisk!

Uti konserten begynte publikum å glise ekstra bredt.

Anna hadde enda en gang vendt seg til Steve og spurt ’vilken skall vi ta?’.  Det kunne arte seg noe uplanlagt men Anna forklarte:

– Vi har alltid en liste med låter og så vet vi ikke hva vi velger før konserten.

Inget stivt reportoar, men modige nok til å la veien bli til underveis. Da de hadde fremført «Jealous Guy» av John Lennon, sa Anna at han (Lennon) var en felles favoritt av henne og Steve. Den eneste faktisk.

– Musikksmaken vår er ulik.  Steve har skikkelig dårlig smak, sa Anna og lo:  – Og jeg har god smak.

HMF 2010 e, suksess!

Til tross for dårlig opppmøte på avslutningskonserten, billettsalg som kunne vært høyere, og nabobyer med konkurrrerende arrangement, ble det publikumsrekord også i år.

Mellom 9 og 10 000 mennesker var innom festivalen. Hoveddelen på scenen i Strandgateparken.

Bo på hotell….

Arrangørene hadde også lagt opp til samarbeide med Scandic med rabatt for HMF-publikummere. Så muligheten for tilreisende har i aller høyeste grad vært tilstede. Bo Kaspers oppfordret fra scenen riktignok også lokalbefolkningen om å ta inn på hotell i Hamar, ’unna klesvask og telefoner’.

Vel blåst Hamar Music Festival 2010!

 

Saken først publisert på FM  (2010)