Regn og flomvarsel må ha lagt en demper på årets tilstrømningen til Peer Gynt stevnet på Gålå. Er du derimot vanntett og ikke redd for litt vær (det var dette med at det ikke finnes dårlig vær… bare dårlige klær) så spring til fjells!
Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan
Peer Gynt Stemnet 2010 28. 07 -08. 08:
Det var godt om plasser på den store frilftsscenen på Gålå torsdag. De som hadde møtt frem og som holdt ut været, syntes å kose seg godt.
Spontan applaus og humring!
Vertskapet er vennlig, stykket berører, tårer og regndråper renner sammen når Solveigs synger, Mor Aase dør og Peer slites. Det er kaldt, salt, bløtt og varmt.
Lett å forstå
Jeg vet ikke hva de har gjort med stykket i år mot tidligere fremførelser, men teksten var tydelig og ble lekent og lett fremført. Inntrykket mitt var at orkesteret var mer et bidrag til fortellingens gang, heller enn uttrykk i seg selv.
Gammel Peer, Svein Sturla Hugnes har i år også inntatt rollen om kunstnerlig leder for Peer Gynt AS, i tillegg til at han også i år har regi for stykket ved Gålåvannet.
Peer!
Dennis Storhøi spiller også i år rollen som Peer Gynt. Eller. I år ER han Peer. Han fyller rollen naturlig, avslappet og med tydelig tilstedeværelse.
Noen av øyeblikkene var ubetalelig, da det som i andre akt er tid for prestens tale og møte med knappestøperen. Regnet øser ned som et omkransende sceneteppe av grå krystaller, og fremfor oss står Peer Gynt:
Han har vært på galeien, levd sitt Gynt’ske liv, Mor Aase er død, begravelsen er overstått, og … Og der står han. Med sine spørsmål om det liv han har levd.
Like før Mor Åse dør stopper regnet. Og det er en velkommen tørkepause til det nærmer seg tid for prestens tale.
Tiden uten regn, fortonte seg som rene gledesscener.
Skuespillerne syntes tydelig godt om regnpausen og det var glede å smittes av i ansiktene så vel på scenen som blant publikum.
Samspill og storspill : teater og forum
Tema for årets Peer Gynt Forum var motivasjon og ledelse. Ibsens er både rock’n roll og blues ble det sagt. Tom Eide gjorde en glitrende jobb som bluesende konferansier på Peer Gynt Forum.
Blant foredragsholderne var blant annet Amir A. Dossal direktør i FN’s Office for Partnerships. Det var interessant å høre på!
Han fortalte om sitt syn på at endring er mulig , at en må begynne tidlig (de viktige årene fra 0-5), endringen av at ’doing right is more important than ’looking at your bottom line’, om empowerment og samarbeid mellom offentlig og privat sektor med gjensidig nytte og gjensidig avhengighet , å ikke være selvrettferdig, men invitere til å finne noe bedre som alle kan lære noe nytt fra.
Etter å ha hørt om samspill og empowerment var det en fryd å komme til Gålå og oppleve en oppsetning hvor skuespillerne virkelig gjorde hverandre gode.
I tydeligere grad enn tidligere oppfatter jeg hovedkarakterene står fram. Det er profesjonelle skuespillere som eier rollene sine. Dennis Storhøi (Peer) og Charlotte Frogner (naive Ingrid, gjenkjennelige Den Grønnkledde og en overbevisende Anitra), Ellen Horn (Mor Aase) og Silvia Moi (Solveig). Stødige Moi fremførte ei sterk , traust og trofast Solveig i andre akt; Ei Solveig som stod om enn Peer kan vakle.
Billedkunst på Vinstra
«På scenekanten» ble flyttet inn i det marokkanske teltet da værgudene pøste på med rikelig vann.
Kveldens innlegg var om årets kunstnere Håkon Gullvåg og Zhang Dan (fra Kina). Først fikk vi høre om relasjonen mellom Munch og Ibsens. Ibsens siste ord til Munch skal ha vært:
– Det vil gå med deg som med meg: Jo flere fiender desto flere venner.
Og vi fikk høre om Gullvågs arbeide opp imot Munch/Ibsen. Når søkelyset ble rettet mot den andre kunstneren Zhang Dan, våknet jeg. Denne mannen er tydeligvis en kjent kinesisk kunstner som alri tidligere har stilt ut i Europa. Han var en gang den yngste eleven ved kunstutdanning i Kina (kom inn som 17 -åring). Vi fikk litt om historien å vokse opp med begrenset litterære inspirasjonskilde, men hvor etter hvert Ibsens bøker også ble akseptert da de innehold innslag av moral.
Andre godbiter
Stevnet har også i år forestillingen i Fruajuvet som heter «TidarÅ», en økosofisk Ibsen-tolkning som vakte stor begeistring da den første gang ble satt opp i fjor.
Det synes som at arrangørene i år har vektlagt publikumsdeltagelse høyt. Det vil si innslag hvor en ikke sitter og observerer, men deltar.
Årets Høyfjellskonsert i Rondane er også fornyet,. I år er Ellen Horn konferansier og deltagere er blant annet Hemsing-søstrene og Silvia Moi.
Lurt å huske
Kleskodeks på utendørsteater kan jeg glatt anbefale: Ull, regntøy og mer regntøy. Og luer, vanter og godt humør.
Dette anbefales – så tåler du litt vær – kom deg til fjells!
Saken først publisert i FM (2010)
Hva synes du ?