Bukta koker av ekstase. Musikken er knall i alle bukter og ender. Folk er glade. Regnet er borte. Ølet må være godt. Ja, selv do-køen koker nå klokka nærmer seg elleve denne lørdagskvelden i Tromsø. For dette har vært litt av en festkveld.

Buktafestivalen 2011 – Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Riktignok har Gallows avlyst, men i stedet fikk Nekromantix fra USA/Danmark entre storscenen i Telegrafbukta. Hvilke flotte typer! Tross et navn som gjorde meg noe skeptisk ble jeg raskt henført til å danse med. Og her var det ikke snakk om å ebbe ut, men å spille til siste slutt!

Kyuss Lives fra USA som entret scenen etterpå var ikke noe mindre populær. Publikum hylte begeistret. Og Kyuss Lives ga full gass.

Honningbarna lekte i Paradisbukta, Biffy Clyro fra England, ja… Herrrlighet: Da tror jeg sletta holdt på å eksplodere av trøkk fra BÅDE fra scenen og fra publikum.

I Paradisbukta fulgte Vishnu opp. Ikke hørt om bandet Vishnu kanskje? Gled deg, DET kommer du til å gjøre! Det er noe av slektskap til Madrugadas klang, men så langtfra noen kopi. Vishnu er ett åtte år gammelt rockeband, vant Zoom-Urørt pris i 2005, har utgitt «Outskirts of Love».

Men! Eldorado av kokfesk til tross.

De gamle er eldst. Og selv om det nok har vært noe ulik oppfatning av om Nick Cave og Grinderman, Monster Magnet, Kitchie Kitchie Ke Me O eller Biffy Clyro er årets høydepunkt.

Det er ikke tvil. Comebacket til The Pussycats… Inn på scenen kommer de og rope ‘’BUKTA!’’.

Og Bukta brølte tellbake! Låtene kom. Gitarene ble løfta. Alle gliste førnøyde. Det så unektelig ut som at også karene på scenen syntes dette var morsomt og.

Graff, som skrev nesten alt The Pussycats fremførte, gikk ikke av veien for å entre scenekanten i solo med Ebb Tide.

Dag Erik, som var med FM denne kvelden, sa begeistret:

‘Det er helt utrolig! Han klarte det. Det er INGEN som spiller den slik som han.’

Vi fikk fra scenen både Ebb Tide, Donna, Let Me Stay with You, Baby Baby, Just a Little Teardrop og mer.

Bandet startet som The Arctics i Tromsø i 1964, får så å dra til Sverige og ble The Pussycats. Det var den gangen Sverige var storebroren vår.

Og som Sverre Kjelsberg da; ‘Da platen hadde to side.

‘Deres første singel het ‘Ebb Tide’ og du har garantert hørt låta selv om du skulle være født i 1994, om så i 2004. I 1965 opptrådte The Pussycats i Sjølysthallen sammen med The Rolling Stones og de turnerte landet rundt og hadde ord på seg for å skape mere blest enn bare å spille musikk.

Skikkelige rockestjerne, med pseudonym. Fra Tromsø!

Platene de ga ut da de var som hetest het ‘’Psst Psst Psst’’ og ‘’Mrr Mrr Mrr’. I 1967 oppløstes bandet men det har hatt comeback flere ganger. På begynnelsen av 1970 tallet ga de ut ‘Touch Wood’ etter å ha hatt ett samarbeid med Ole Paus.

Comeback i 1981 ny plate i 1991 som het ‘To You’. The Pussycats anno Bukta 2011 bestod av Sverre Kjelseberg/Teddy på vokal og gitar (originalmedlem. For enkelte mest kjent for grand prix låten Sámiid ædnan i 1980), Friedl Brandt/ Freddy på trommer (originalmedlem), Trond Graff/Eddy gitar (originalmedlem), Oddmar Amundsen på gitar, Leif Ovesen Trommer, Inge Kolsvik på orgel, Tor Kjelsberg som korist og Ingemar Stjerndahl/ Reddy kom inn på slutten på orgel (originalmedlem).

Det er veldig lenge siden The Pussycats av en kreativ manager fikk arrangert at dedikerte fans skulle hyle etter dem og forlate salen i protest (referer til en Pussycats-myte).

Nå vil publikum vil ha mer!

De får en ekstra låt. Men de vil ha enda mere. De vil danse mere. De vet det var flere låter på skivene. Mere mere mere! Pussycats! Pussycats! Roper folk. Men det er slutt.

Det er gitt ut en hyllestplate for the Pussycats med rockeband fra Tromsø, gitt ut i vinyl i kun 500 eksemplar.

For alle oss som ikke har den, ligger det ute en kul link hvor Sverre Kjelsberg synger i falsett sammen med Taliban Airways Death is Coming (opprinnelig fra 1967).

Ti på topp, for fjellgeit og sånne som liker sånt.

Buktafestivalen har i aller høyeste grad gitt oss andre ti på topp og masse musikalsk energi å ta med helt til neste år.

Flere jeg har snakket med har vært på Bukta for aller første gang i år, så med den fantastiske gjennomføringen har Bukta fått masse nye venner.

At det er over for denne gangen føles litt trist og tomt. Men smilet er så veldig nært. Dette har vært aldeles fantastisk!

 

Først publisert på FM (2011)