En haug med mennesker hadde møtt opp for å synge allsang med Postgirobygget, etterfulgt av de svenske favoritter Bo Kaspers, og vår egen mørkemann – den utmerkede Sivert Høyem.

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan på Hamar Music Festival

Hamar Music Festival forsatte festen lørdag.

Postgirobygget trigger til allsang, og det kom med låtene «Luftmadrass», «Vi krangler», «En solskinnsdag», «Lei av å bli lurt», «Sløv uten dop» og «Forsvarets luftvernrakett»… Og deretter kom avslutningen – minst tre ganger.

Sola skinte og folk var både blide og glade. Til sist fikk vi med oss en flott coverversjon av Lillebjørn Nilsens klassiker «Barn av regnbuen».

Litt senere fikk vi med oss svenske Bo Kaspers. En liten oppmerksomhets-konkurrent dukker opp da Sivert Høyem diskre stod like utenfor området for å lytte. Men fra scenen ble oppmerksomheten holdt og de publikummerne som hadde fått forsmak på Høyem, vendte raskt tilbake til svenskene.

Bo Kaspers som gjerne hadde spilt under ’’prinsessans brøllop’’.

Så avsluttet de da med sangen de da ville ha spilt – dersom de hadde fått spille i bryllupet. Om kjærlighet og kjærlighet og litt om å kjøre bil (ble det sagt):

’’Vi kann åka tusen mil, Vi kann åka tusen till’’  Og publikum kunne åkt en runde til med Bo Kaspers, uten tvil.

Sivert Høyem er bare ganske enkelt BEST! Om han gjør sine egne månelandinger eller underholder et Sivert-elskende publikum.

Bandet (Sivert Høyem Band består av Siver Høyem, Cato Salsa, Børge Fjordheim, Rudi Nikolaisen, Christer Knutsen) spilte Høyems låter SÅÅÅ VANVITTIG BRA! Sånn skal lyd låte; et uvær av en symfoni.

Inspirert av Høyem med sin Sortlands-dialekt får jeg bilder til musikken hans. Men hold ikke pusten når uværet så vidt har brutt løs:

Da ska det blåse nån tima før det løye…  Instrumentene får brynt seg…

– Hæng dokker med? spør Høyem. Og publikum roper:
– Sivert!  Sivert!

Han danser med gitaren der han beveger seg på scenen. Når «Majesty» spilles synges det også i øret mitt av en tonesvekket selvoppnevnt solist. Det synges av hjertens lyst.  Jeg ler, for dette er virkelig sjarmerende.

Sånn er det å stå tett på en konsert hvor alle gir seg litt hen og synger fritt – som om vi alle var i dusjen. Med Sivert Høyem.  Forstå meg rett.

Og bandet har en mesterlig og riktig cool utspilling av seg selv;  en tydelig finale. Men så er det nå slik at publikum på HMF riktignok kan være ganske stille men er desto mer standhaftig i det å vegre å gå. Så får vi tre låter til og ender med I will leave all my troubles behind (Don’t pass me  by). Han er jammen ikke lost at sea selv om han synger om det, Sivert Høyem!

Og alle har de takket de publikum, med rette; både Postgirobygget, Bo Kaspers og Sivert Høyem Band!

Dette har virkelig vært en knall kveld på en flott festival!  Husk Hamar Music Festival!

 

Saken var først publisert på FM (2010)