Det beskriver Peer Gynt stevnets teateroppsetning i Sør-Fron kirke tirsdag 4. august 2009. Stykket het «Prestens tale». Godt og vel et hundretalls mennesker fylte kirken, med en akustikk så var at den minste lyd ga gjenklang over det hele.
Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan
Som introduksjonen for Jostad, Røger, Granlien og Midtskogen (bildet), framførte Knut Kvidaland en personlig refleksjon, om det å rydder i eget presteskap, i egne preste-taler. Han snakket om takknemligheten ved å ha fått delt. Og nærvær av både det som har vært elsket og hatet.
Morten Jostad (dramatiker og skuespiller, Lillehammer) hadde laget fortellingen rundt Ibsen og Ibsens presters uttrykk. «Prestens tale» er konkretisert i femte akt i Peer Gynt, hvor den navnløse presten holder en minnetale.
Morten Jostad har lang erfaring fra denne type forestilling med kombinasjon av forfatters liv og tekst. Med en behagelig stemme og trygt blikk guidet han oss gjennom Ibsens preste- roller (Ibsens mest frekvente rolle- type, ifølge ham selv).
Stykkene «Brand» og «Peer Gynt» var i fokus og Jostad sa at begge var naturstykker, henholdsvis med Vestlands og Østlandsnatur og lynne i fokus. Øystein Røger (skuespiller, fra Lillehammer), kjent fra både teater, tv, radio og film, fremførte tekster fra «Brand» og «Det episke Brand» . Camilla Granlien (allsidig frilansmusiker fra Hamar) sang, og Jostad selv fortalte, og Midtskogen spilte orgel.
Det største av alt ?
Ved ikke å være Ibsenkjenner ga stykket meg noe sorteringsarbeid i etterkant. På den to timer lange veien hjem, sånn omtrent halvveis, slo det meg: Ibsen leste bibelen og skrev morgen og kveld og ga i løpet av få år ut både «Brand» og «Peer Gynt».
Da må det ganske enkelt være det største av alt som manifesterte seg her da; kjærligheten. Eller ?
Med tanke på at tekstene jeg skriver av nedenfor ble framført, så tenkte jeg slik en stund i kveld.
Teksten fra Brand , 1. Akt:
Einar: Agnes , min deilge sommerfugl, deg vil jeg lejende fange! Jeg fletter et ganrn med masker små, og maskene er mine sange!
Agnes (danser baklengs foran han): Er jeg en sommerfugl liten og skjær, så la meg av lyngtoppen drikke; og er du en gutt som lyster en lek, så jag meg men fang men ikke!
Einar: Agnes , min deilige sommerfugl, nu har jeg maskene flettet; deg hjelper visst aldri din flagrende flukt, -snart sitter du fanget i nettet!
Agnes: Er jeg en sommerfugl ung og blank, -jeg lystig i leken meg svinger; men fanger du meg under nettets spinn, så rør ikke ved mine vinger!
Einar: Nei, jeg skal løfte deg varlig på hånd og lukke deg inn i mitt hjerte; der kan du leke ditt hele liv den gladeste lek du lærte!
Og avslutningen av Prestens tale (Peer Gynt 5. Akt):
– Og derfor fred med deg du stille kjemper, som stred og falt i bondens lille krig!
– Vi vil ei granske hjerter og nyrer; -det er ei verv for støv, men for dets styrer; – dog fri og fast det håp jeg taler du: den mann står knapt som krøpling for sin Gud!
Og selvsagt Solveigs sang (fra «Peer Gynt»)
– Eller er det ikke bare kjærligheten men også det å se sant ? :
Så tålte stykket da også å avslutte med at Peers nådde innsikt i at en løk kun er lag på lag – og mangler kjerne.
Saken var først publisert i FM (2009)
Hva synes du ?