Anledningen var det årlige Peer Gynt Stemnet, stedet var Rondane Høyfjellsscene på Kvamsfjellet og årets konferansier var Dennis Storhøi – som ellers ikler seg rollen som selveste Peer.

Peer Gynt-stemnet søndag 7. august klokken 14.

Tekst og bilde: Elisabeth C. K. Reitan 

Ute i naturen er det godt om plass.

‘Masse sponsorplasser i dag,’ kunne veivisersken fortelle i det hun henviser meg til ei tue i lyngen.

Og det skinte gult og rødt og grønt og mere til i regntøy som raskt kom på et ute-konsert-vant publikum. Men til denne forestillingen kom bare ørlite regn.

Hvis du lurer på hvor dette er, skal ikke jeg være guide: FM satt i en kortesje på minst ti biler og busser som tok den lange og » egentlig-for-smal-å-til- å- møte- ivrige – nederlandske – turister – på, bratte, vanskelig – å – snu og bompenge finansierte»-vegen opp.

Det finnes heldigvis flere veier dit og selv om flommen har herjet dalen i år, så gikk det fint hjemover.

Scenen ligger ved Rondablikk høyfjellshotell. Billetttprisen: 400,- (+ transport ti fjells, parkering som ikke gratis til fjells under arrangementet, – og kanskje litt å spise og drikke. Ingen reservasjoner mot medbrakt!)

Storhøi tøyset i rollen som konferansier.

Dennis Storhøi fremførte deler av Peer Gynt-serenade på ulike vis for nettopp å illustrere at det ikke er lett å finne en skuespiller som kan fremføre denne. Best var han når han – med henvisning til Bob Dylan – la an versjon av serenaden.

Noen hyllest til Dylan var det ikke, men mye latter ble det. Og ikke ille, om du liker Dylan.

Høydepunkt fra konserten.

Først og sist var Tine Thing Helseth (bildet), som virkelig er vår nasjonalskatt på trompet!

Hun åpnet og sluttet – og kunne gjerne holdt hele konserten som solist. Hun begynte med en tradisjonell lokk, tre tangoer (tysk, jødisk og argentinsk), var med i Sne (av Lie, kapelmester Halstensen, Baden og Groenner) og ikke minst ekstranummer (-den fyrste song?) med Strykekvartetten.

Peer Gynt Strykekvartett med Griegs Intermezzo opus 27 var også suverene, og senere sammen med Tine Thing Helseth rocket de virkelig scenen.

Det så virkelig ut som de hadde det morsomt!

Den iranske danseren som også deltar i forestillingen ‘ STUP’, kom med en Ibsen Tribute og fikk alle opp av lyngen og til å ‘rock your body.’

Magnus Bakken var hjertelig til stede med sitt saksofonspill. Brattland med blant annet ’ Ved Rondane’ (av Grieg, selvsagt) overbeviste meg ikke helt om hvor gjerne han ville være i de sjangrene de danset mellom – selv om kapellmesteren ledet blandingen trygt nok fra sitt sted.

Noen ord om alle de, som det var mange både profesjonelle og amatører, av.

Mange med tilknytning til område, slik som årets Solveig (operasanger Ingeborg Schübler Gillebo), deltok. ‘

’Peer Gynt Stemnet’’ har knutepunktstatus og Peer Gynt AS er også opptatt av å stimulere til vekst i kultur, som opplæring i fiolin i dalen er ett eksempel på: Unge lokale fiolinspillere, dansere og kor deltok.

Kunstnerisk leder for Peer Gynt Stemnet, Svein Sturla Hugnes, beskriver, i programmet:

«Høyfjellskonserten i år som ‘sjangeroverskridende’.

Det må FM si seg enig i.

Jeg er noe usikker på hvor godt jeg likte denne sjangerblandingen med jazz, folk, klassisk, opera, profesjonelt, amatør i en og samme gryte.

Når jeg skal lete etter ett bilde så kommer lydbildet av krim’en ‘’Malstrøm’’opp i hodet mitt. Kanskje ikke helt det jeg var forberedt på etter en strabasiøs ferd til fjells.

Det er dog noe av det Peer Gynt AS fremhever – blandingen mellom lokalt og nasjonalt og ønske om å utfordre til refleksjon.

Det klarte de.

 

Først publisert på FM (2011)