SANT SLIK ELLER… ? -Dreileben vekker spørsmål i en filmtriologi som anbefales på det varmeste.

Et spennende samarbeidsprosjekt ‘’Dreileben’’ / Tre liv fra 2011 består av tre filmer laget ut fra samme fiktive historie og av tre regissører. Stedet er filmfestivalen TIFF, det er fredag og film-maraton. -Kanskje er filmene om smerten ved å endre på sannheten?

Filmene kan godt sees hver for seg, men de ga en spesiell opplevelse å se dem etter hverandre. Bak filmene står tre regissører som hver har laget sin film, men samarbeidet om utgangshistorie (den fiktive historien om seksualforbryteren som rømmer fra en anstalt).
Triologien består av:
Dreileben ‘Etwas besseres als den tod ‘(beats being dead) er av Christian Petzold (født 1960)
Dreileben ‘ Komm mir nichy nach’ (don’t follow me around) er av Dominik Graf (født 1952)
Dreileben ‘Eine Minute Dunkel’ av Chroistoph Hochhäusler (født 1972)
Fra ulike perspektiv, vises historien rundt den fiktive historien om en seksualforbryters rømning. Petzols historie er en kjærlighetshistorie om Johannes og Ana hvor melodien ‘Cry me a river’ er sentral. Graf’s historie, har spennende parallelle historier i seg hvor politietterforsker som er psykolog, samtidig med at hun er med på å oppklare en sak, blir ‘oppdaget’ selv. Filmen fokuserer nennsomt på ubehaget i det å konfronteres med sin historie og med de egne valgene hun har gjort. Hochhäusler film er en bilde-førende film (og slik sett var den en prøvelse når matineen ikke sluttet før over klokken 02;00.). Her følger vi rømlingens flukt og en blir sterkt holdt i opplevelsen da lyd, farger og bilder i liten grad brytes opp eller formes av ord.

På en fin måte sitter jeg igjen med god opplevelse av hvordan det er å få en historie vist for seg. Det blir tydelig for meg selv, at mine tolkninger av sammenhengen forandres ettersom jeg får vite mere om situasjonen og de andre menneskene rundt.

Uttrykkene er ikke teatralske. Dette er en filmtriologi som gir meg opplevelsen av å ha fått sett inn i noe på en større og sannere måte enn om jeg hadde sett en av filmene, ett av perspektivene. Det er symbolikk og farger og samtidig tydelige historier som ikke trenger tolkning men bare kan tas imot. At det er tre regissører, merkes og fungerer fint. –Det er med ulik stemmer men med samme virkelighet.

Filmen er plassert under tema ‘Horisonter’ i programme. Dette betyr at det er filmer som har vært på festivaler og kvalitetsfilmer som er på vei inn i norsk kinodistribusjon. Det betyr at de kan komme til din kino. Benytt anledningen og se dem alle. Du blir nok også et klokere menneske av det.

 

(Kladd laget til FM 2012) – ikke tidligere publisert