Det er fristende å be deg om å skynde deg slik at du får med deg TidarÅ. Samtidig er den økosofiske tankens så tydelig presentert av koreografen til stykket, at en slik oppfordring vil være et tegn på ikke å ha forstått. Men forestillingen er verdt å se!
Tekst og foto: Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan
Årets storsatsing under Peer Gynt stevnet på Vinstra, TidaraÅ, har blitt en suksess! Den spilles 5.-8.august i Fryajuvet og det skjer natterstid.
Kulissene er fantastiske: Du parkerer på et jorde, går nedover fantastisk forseggjorte trapper, lang lang trapp, det er mørkt, men ved hjelp av små lys i trappen kommer du deg ned, hele tiden hører du folkemusikksang fra høytalerne som er plassert i skogen ved trappen, du går tett til andre for alle er like ivrige etter å komme ned.
Nede i juvet er det bygget en scene midt i vannet, den er stor og rund og sort, det står påler med plattformer på, det er fossefall rett imot og langs de høye sidene i juvet ser du en og annen skikkelse som nå og da lyses opp.
Langt der oppe langt der nede ser du en Solveig som rister teppe, og senere en som danser. Lyden av elva er intens. Det er mørkt. Og naturlig nok fuktig. Folk smiler. Alle vet at de skal få del i noe bra, men ikke i hva. Så ønskes du velkommen. Og det begynner. I halvannen time sitter du der. Til tider foroverlent.
Du sitter spent på hva det neste er. Og du er spent på hvor det skjer; i vannet, på scenen, i bergsidene, på pålene…. Og du rives med. Uten å forstå verken eksperimentell dans eller musikk. Du underholdes og du forstår og gjenkjenner Ibsens Peer Gynt. Og du savner ikke det som er utelatt. For det er helt.
Hallgrim Hansegård (koreograf og FRIKAR) fortalte fra scenekanten om forestillingen, meningen med den og om de som deltar. Det er 10 profesjonelle dansere spredt fra hele verden, i tillegg deltar lokale dansere.
Musikken av Andreas Skeie Ljones var en fryd å oppleve! Det står innprogrammet at musikken er skreddersydd til musikerne (Gunnhild Sundli (sang, som Solveig), Rolf Olav Eide (rytme) og Terje Isungset (perkusjon).
Dette er en Peer Gynt-forestilling med fokus på motsetningen hos Peer og Solveig, tidsforbrukeren Peer og temporeduksjon hos Solveig, den ekstremt empatiske Solveig og den Peer som har vanskelig for både seg selv, andre og naturen, styrkeforholdet mellom stein og vann som endres avhengig av om en har kort og lang fokus, det å ha opplevelsen av å gå inn i naturen heller enn gå å ut i den.
Før forestillingen kom det spørsmål til Hansegård om hvordan forstå dansen. Hansegård sa at eksperimentell dans kunne være vanskelig å forstå, men at de hadde fulgt Peer Gynt kronologisk så noe ville nok folk kjenne igjen. Uansett hva en forstod av uttrykket ønsket han oss at det ble en god opplevelse.
Musikken var perfekt og at mange av danserene var profesjonelle var også soleklart. Det var gøy å se på og det var ganske enkelt ei flott forestilling!
Når musikken spilte og danserne danset, var det som om elva/fossen var satt på lydløst. Når musikken stilnet og danserne var utenfor synsvidde drønnet elva. Forventningene etter den rosende av omtalen etter premieren, gjorde nok sitt til å lage en god forventningsfull stemning blant publikum. Og forventningene ble innfridd. Dette var virkelig en forestilling å være stolt av! Stor leken kunst!
Peer Gynt Stemnet varer 29-juli – 8.august.
Saken var først publisert i FM (2009)
Hva synes du ?