Når TIFF 2012 fortsatte tradisjonen med stumfilmkonsert på Verdensteateret, var det til en westernfilm fra 1924. Vi møtte musikerne i øvingslokalene på Lillescenen på Kulturhuset i Tromsø to dager før premieren.

 

Tromsø Internasjonale Filmfestival 2012, Tekst: Elisabeth C. K. Reitan

Intervjuet begynner på norsk med Håkon men går over til engelsk (med russiske og finske innspill) med de andre .

I fem dager har de jobbet sammen for å lage musikk til ‘The Extraordinary Adventures Mr West in the land of the Bolsheviks’ av Lev Kuleshov.

Det er Tore-Morten Andreassen Figenschow (kunstnerisk leder, spiller el gitar), Håkon Gebhart (lyder, leker, sitter og perkusjon), Emil Bekkevold (banjo, sang, indisk harmonion – eller ‘trekkspill på boks’ som han selv kaller det), Arto Rinne (piano trekkspill, mandolin, irsk busuki og sang og enda litt til ) og Dimitry Demin ( som i tillegg til klarinett har mange instrumentene som han lager selv slik som seljefløyte, sekkepipe, benfløyte, overtonefløyte ++).

Samarbeid over grensene.

Tore-Morten fikk oppdraget fra TIFF. Sammen med Håkon og Emil hadde han spilt egen musikk under Stumfilmfestivalen 2011 i Tromsø. Til TIFF skulle de ikke bare spille, men komponere musikken sammen – og da i samarbeid med musikere fra Russland. Han ble tilbudt tekno musikere, men sier  at  med de beste teknomusikerne allerede i Tromsø, ville han heller ha folkemusikere fra Russland/Karelen. Og med musikken som kommunikasjonsmiddel, litt engelsk, russisk, karelsk/finsk, norsk og lyd så har de fem komponert musikk til filmen.

Lagspill!

To dager brukte de på å spille seg sammen, sier Håkon. Da satt de med 20 tema. Det er felles komposisjon, men Tore-Morten har en overordnet finger med i spillet som kunstnerisk leder og de andre sier; ‘det er godt at en har rollen og sier ‘nå gjør vi det slik’’.

Samarbeidet har gått bra og Arto sier at de alle er vant å spille både med andre og mange instrument.

– Dessuten har de felles referanser til rock.

Arto og Dimitry tok med karelske folkemelodier fra 1920 -tallet. Håkon ler og forteller at i kommunikasjonen musikerne i mellom, kaller de temaene som ‘Black Sabbath nr 1’, ‘Black Sabbath nr 2’. De blander altså musikk fra mange epoker, og fra flere sjangere. Tore-Morten sier enkelt, -det er country og østen.

Musikktema.

Historien i filmen er amerikaneren som blir sendt til de ville og barbariske i Sovjetunionen. Den slutter brått når han støtter bolsjevikene. -En film fylt av klisjeer, sier musikerne. De ble enige om å bruke amerikansk musikk til ‘den dandy amerikaneren’ og ‘staut/russisk’ til bolsjevikene. Amerikaneren, den dandy, naive og uten tvil, den humoristiske karakteren, tonefølges med dur og cowboy-musikk. Det går i C, G, D –dur, banjo klirr og Elvis inspirasjoner hvor Emils banjo er sentral. Bolsjevikene tonefølges med seriøst moll.

Utfordring.

To dager før konsertpremieren var endelig riktig film ankommet Tromsø og musikerne kunne endelig øve til konertversjoenn. -Til da hadde de filmer av +/- 15 minutters varighet.

Vakre kvinner.

Ingen western uten de vakre kvinnene vel, spør vi? Arto forteller at kvinnen i filmen ‘blir vakker etter hvert’. I begynnelsen representerer hun aristokratiet, men også hun hengir seg bolsjevikenes sak.

Forgrunn. Håkon bekrefter at det er vanskelig ikke å sette musikken i forgrunnen. Han forteller at de har vært bevisst å velge riktig antall musikalske tema og at lyden skal følge hele filmen slik at det blir en sammenhengende opplevelse. Emil sier at filmen har mange karakterer og derfor er både mere utfordrende og spennende å jobbe med, enn filmen de jobbet med sist (lost world).

Fra øvelsene kan vi fortelle om spennende lyder, sammensatte lydbilder og en kontinuitet i lydvekslingen gjennom hele filmen. Innimellom tar jeg meg i det å glemme at det er stumfilm fordi jeg følger musikken likeså som bildene.

Historie.

I filmen kan en se den gamle hovedkirken til den ortodokse kirken i Russland som kort tid etter opptakene, ble revet. På 1990 tallet ble den bygget opp igjen. Også en av datidens russiske leder (Arto mener det må være Michael Kalini), er med i filmen. Vi snakker litt om propagandaen og humoren i filmen. Dimitry og Arto sier at de tror den var ment som en komedie. Propagandaen er tydelig og omvendelsen til bolsjevikene (både amerikaneren og kvinnen fra aristokratiet) skjer brått.

– Kanskje nesten som en selvfølge som ikke trenger videre kommentar. Arto sier at en lo av de dumme amerikanerne som trodde at russerne var ville, og en lo av kriminelle. I denne filmen er det klart naive amerikanerne en ler av.

Red Western.

Filmen var en såkalt ‘Red-Western’. Det er en betegnelse på westernfilmer fra Sovjetunionen -og da en svunnen tid hvor de røde er de gode, de hvite er de vonde og det er snakk om å bygge landet . TIFF hadde i år flere filmer i denne kategorien..

Norges eldste kino i drift. Verdensteateret i Tromsø er en kino fra 1916, altså fra stumfilmtiden En sjarmerende gammel kino med malerier på veggene og en akkurat passe stor sal til kino og ALTFOR liten til alle som vil ha med seg forestillingen.

Konserten var utsolgt og noe uvant amper stemning ved billettluken i forbindelse med dette.

– Vi kunne konstatere at vi var heldige som hadde fått med oss en hel gjennomkjøring og forlot fredelig billettkøen. Men jeg lover dere: dette har dere ikke hørt før.

For de mange som ikke fikk billett eller som kanskje ikke en gang var på TIFF, følg med videre: Det er åpning for at film-konserten blir en omreisende forestilling!

Sak redigert etter tidligere sak på FM (2012)