I aften fikk rundt 100 musikkglade i Hamar oppleve sopranen Isa Katharina Gericke og pianist Christian Ihle Hadland gi en fremragende konsert i Hamar Domkirke. Minnekonserten henspiller på Flagstads siste offentlige konsert, i Hamar Domkirke, 21. oktober 1958.

Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan, søndag 24. oktober 2010

«Don’t ask what the world needs, but instead what makes your heart sing. Because what the world needs, is people with singing hearts»

– Margareta Melin

Tradisjonen  tro, var det vorspiel i Strandstuen hvor Annika Aasen, entusiastisk og kunnskapsrikt fortalte om musikken vi skulle høre.

For, som Annika sa, så er det er fint å vite om tekstene slik at en når en sitter på konserten kan lytte til, kjenne, oppleve, nyte og merke stemningene.

Ikveld var det nemlig sanger om kjærlighet vi ville få høre og at det var stemningene vi var ute etter i kveld.

Et veloppdratt og lyttende publikum

Det var så stille mellom versene at en kunne høre en knappenål falle, ingen mobiltelefoner, ingen applaus før den enkelte sekvensen var omme. Nilsen sa at det ikke var noe krav at gjestesangerinnene skulle synge av Kirsten Flagstads repertoar her, men at romansekunsten ble dyrket.

Både Schuman og Strauss stod på programmet også til Kirsten Flagstad (som her i kveld). Annika Aasen kunne fortelle at Strauss var så begeistret for Kirsten Flagstad at han bad henne urfremføre noen av sine sanger.

Så begynte konserten. Fremme i kirken sto Isa Katharina Gericke og sang. Fyldig, tydelig, uttrykksfullt og sterkt. Ihle Hadland akkompagnerte fint, tydelig og stemt til R. Shumanns Frauenliebe und Leben og til deler a F. Delius sin Seven Songs from the Norwegian – sistnevnte med tekst fra jubilanten Bjørnstjerne Bjørnson.

Delius musikk ble av Aasen beskrevet som særegen. Nils Christian Nilsen i arrangøren Musikkens Venner Hamar, fortalte ved introduksjon til konserten, at Delius hadde hentet inspirasjon fra afrikanske rytmer da han var i USA og at han kom i kontakt med Grieg under musikkstudier i Leipzig. Og via Grieg har han da også fått tilgang på Bjørnson.

Det var morsomt å høre musikken; en blanding av blant annet norsk, afro amerikansk og klassisk ?

Kveldens høydepunkt var  Christian Ihle Hadland som fremførte 200 års jubilantens Schumanns ’Papillons, opus 2’. (Papillons: sommerfugl). Det var flott og en konsert alene verdig. Kan man si at et piano synger? Han spilte så de hørtes mykt ut. Sommerfulgen lekte, klart og tydelig, det var eksplosjon, tralling og sang, det var flukt og kamp og det var vals gjennom store åpne vindu…jeg fikk lyst til å synge med og tok meg i å lure på om jeg hadde gjort det. Denne følelsens av ikke helt å ha kontrollen, men å være med i noe. Her i Ihle Hadland sitt pianospill.

Publikum klappet høyt og begeistret!

Så var siste på programmet sanger av R. Strauss. Gerickas stemme kom nå enda mer fram. Og til slutt fikk vi Kjerulf som ekstranummer…

– Og ræven lå under birkerod bort ved lyngen, bort ved lyngen, nynnet et fornøyd publikum ut gjennom dørene etter den niende Kirsten Flagstads minnekonsert i Hamar Domkirke.

Sitatet i starten av saken er hentet fra hjemmesiden til Isa Katharina Gericke.

Hennes syngende hjerte har nådd publikum etter at hun vant Dronning Sonjas Musikkonkurranse mai 2001, fikk pris som Årets nykommer under festivalen Kissinger-Sommer i Tyskland – debuten ved Den Norske opera som Grete (Humperdincks «Hans og Grete») i 2003.

Selv hørte jeg første gang om Gericke under Kammermusikkfestivalen i Risør sommeren 2007. Begeistret og beundrende kom mine venner tilbake fra konserter med henne. Gjennomført skjønnhet både musikalsk og i fremtoning gjorde at de kvitret om denne skatten.

Isa Gericka beskrives som en allsidig sanger. Når en ser på repertoaret er det bare å ta av seg hatten og begynne på a…med A, J. Adams, A. Berg, Bizet: Boccherini, Beethoven, Britten, Brahms, Charpentier, Chausson, Debussy, Donizetti, Duparc, Faure, E. Grieg, Haydn, Handel, H. W. Henze, Hindmith, Humperdinck, L. Irgens Jensen, S. Matthus, Mendelssohn, Monteverdi, Mozart, Müller- Wieland Pergolesi:Poulenc, Puccini, Purcell, Rameau, Ravel, J. Rutter, Schubert,  R. Schumann, Schmidt, Spohr, Strauss, Teleman,  O. A. Thommesen, Vivaldi, Weill og ende med w Wolf. Imponerende!

Kort om pianisten

Christian Ihle Hadland som heller ikke er noen hvem som helst. Han debuterte som 15 åring med KORK, er kjent som en meget dyktig akkompagnatør og akkompagnerte sopranen Renée Fleming under overrekkelsen av Nobels fredspris 10. desember 2006. og i kveld tok ga han Hamar publikum en sommerfugl man ikke kan glemme.

 

Saken var først publisert i FM (2010)