Dissonanskvartetten spilte, sang og kåserte om og fra den svenske dikteren Carl Michael Bellmann og Wolfgang Amadeus Mozart under årets Operafestival i Oslo.

Tekst og foto: Elisabeth K. Reitan

I kjelleren på Centralteateret i Oslo kom vi inn til den vakre musikken. Dissonanskvartetten (Ole Hermann Huth (fiolin), Maria Dahl (fiolin), Renata Norcia (bratsj), Ludvig Claeson (cello) og baryton Christopher Pedersen underholdt de om lag 30 gjestene som hadde funnet sted til Teaterkjelleren denne kvelden.

Mellom musikken og sangene kåserte Ludvig Claeson om Bellman og Mozart, som levde noenlunde samtidig på 1700-tallet. Baryton Pedersen var tydelig på at han mer enn gjerne sang Bellman for oss.

Det er noe med de fargene som kommer av hva en setter noe ved siden av; og det var uvant å høre Bellman så nært Mozarts tonebilde.

På Bellmanns tid hadde Stockholm  75 000 innbyggere, som Fredrikstad i dag. Men på den tiden hadde Stockholm 700 kroer, og slik er det vel ikke i Fredrikstad, fortalte Claeson.

Vi fikk høre at Bellmann var en tidlig sosialreporter.  I kun én av de 147 sangene etter han, har Claeson ikke funnet noe elendighet (verken drikking, død – det var mye død og begravelse-, eller pengeproblemer).

Denne unntakets tekst inneholdt en tekst om kortspill med venner en vinterkveld. Vi fikk høre noen vers av den, og med oppfordring om å søke opp resten av teksten.

Oslo Operafestival avholdes 13.-21. september.

 

Saken først publisert i FM (2008)