«Hver gang vi møtes»-Vinni åpnet den aller første Vinter Døgnvill-festivalen i Tromsø, og det var et lurt grep. Sjarmøren har funnet sin plass i folks hjerte.

Klokken 17 dro han i gang. Folket gled sakte, men sikkert, innover i den store  festivalhallen. Idrettshallen Skarphallen i Tromsø er for anledningen bygget ut og rigget til å romme ‘750 tonn mennesker’, som fotografen vår konstaterte.

Festivalsjefen Hogne Rundberg (under) introduserte kveldens første artist og erklærte dermed festivalen som åpnet! Scenen var Vinnis!
Det var et lurt grep å ha Vinni først på programmet.

Selv om folk sørpå kan glede seg over våren nå, har Nord-Norge enda mye vinter igjen, og første festivaldag begynte med deilig vintervær i Tromsø hvor sol, blå himmel og snødekte fjell var det siste vi så før vi klev inn i mørket i festival-hallen.

Øyvind Sauvik, alias Vinni, har med ett blitt et av Norges mest kjente rappere – for alle aldersgrupper. Vinni er som kjent en av to i duoen Paperboys, han var deltager på Det store korslaget på TV 2, og nå har han sjarmert seg inn i både unge og eldre sine hjerter gjennom TV 2s «Hver gang vi møtes».

Der har han sammen med blant andre folkekjære Jan Eggum, Halvdan Sivertsen, Øystein Dolmen og Anne Grete Preus sunget og tolket både egne og hverandres låter. En kjempesuksess hverken TV 2, artistene eller TV-seerne så komme. Men et smart trekk, har det vært. Rent karrieremessig.

Sauvik jobber nå med et norskspråkelig album som er planlagt sluppet til høsten, «Vinni på norsk», med sine tolkninger av «Sommerfugl i vinterland» (Halvdan Sivertsen) og «God morgen, Norge» (Knutsen og Ludvigsen) fra nettopp «Hver gang vi møtes».

På konserten fikk vi servert Paperboys-materiale, Vinnis eget materiale og selvsagt de største suksessene fra TV-showet.

Vinni var like søt på scenen som på tv – han har liksom blitt voksen nå – forstå meg rett. Musikken er fengende – og stemningen upåklagelig.

En fin start på festivalhelgen her i Tromsø!

 

Sympatiske Hellbillies serverte slagere til et mottakelig og fornøyd publikum i Skarphallen fredag kveld, i anledning Vinterdøgnvill 2012.

Skjønt, Hellbillies har vel nesten bare slagere. I allefall nok til å fylle en konsert. Og vi fikk allsang  og perler med både  «Du er den» (det er den som lokka smilet fram), «Den redde» (sjå, berre sjå), «Den finaste eg veit» og «Krasafaren steinbu».

Festivalen stiller med bredt musikkutvalg iår, med artister som Vinni, Hellbillies, Simple Minds og selveste Sir Elton John på programmet.

I tillegg kommer flere andre fine artister og band, samt elektronikainnslag i samarbeid med Insomnia-gjengen.

 

VinterDøgnvill er  godt organisert.

Dokøene er overkommelige, røykeplassen finnes (selv om det i praksis sklir ut utpå kvelden), barene er effektive og mange, maten er mettende, cashless-systemet fungerer, garderobeteltet har plass til over 9.000 plagg, samarbeid med buss-selskapet er tydelig. Og det er fint å være i hallen – akkurat passe varmt.

Aldersgrensen er 18 år og vi snakket med flere som har dette som en flying start på påskeferien for foreldrene før familieferien starter.

Det er fest og det er hyggelig. Et spennende konsept i stort format.

 

Ganske enkelt herlig!  De skotske veteranene i Simple Minds har vært på tour nesten sammenhengende siden slutten av 70-tallet, og fredag entret de endelig scenen i Tromsø med et trøkk og en dansefaktor som enhver over tretti vet å verdsette.

Simple Minds gledet seg til å spille i Tromsø, «Nord for polarsirkelen og i hjembyen til Røyksopp«, skriver bandet på hjemmesiden sin.

«Don’t you forget about me» fra 1985 er uten tvil en av de  mest kjente hit’ene til bandet, som startet i Glaskow i 1978 og utga sin første plate «Life In a Day» i 1979.

Nå, 18 plater senere, er bandet fortsatt alive and kicking.

Noen utskiftinger av medlemmer har det vært opp gjennom årene, men umiskjennelige er det Simple Minds.

‘’5×5’’ er et konsept de bruker i turneen. Det vil si de fem mest populære fra de fem siste platene.

I Tromsø avvek de fra dette og ga oss det beste de hadde uansett plate, og med det kom hits fra fra flere av de kritikerroste platene  sånn som Life in a Day (1979), Real to Real Cacophony (1979), Empires and Dance (1980),  osv osv

Kveldens set-list:

I Travel /Love Song /Factory /Wasteland / This Fear Of Gods /Hunter and the Hunted/ Waterfront /The American /Big sleep/ See The Lights /Someone Somewhere In Summertime /Promised You A Miracle /Glittering Prize /Pleasantly Disturbed /New Gold Dream / Don’t You Forget About Me /Sanctify Yourself /Alive And Kicking.

Det traff. Uten tvil.

Simple Minds med vokalist Jim Kerr i front fyller scenen Lett.

Lys blinker. Musikken er taktfast og vel tilpasset 80- og 90-talls dansefot. Publikum, som hadde slappet av rundt omkring på gresset (gulvet) kom opp og danset med.

Fornøyelig festlig og god stemning.  

 

 

10 000 til Sir Elton John: I kveld fikk Sir Elton John vist en bredde mange av oss kanskje ikke kjenner like godt som ballade-skaperen Elton John. Herr Elton var en god pianist allerede som barn og i Tromsø kunne vi virkelig høre en mann, som ikke bare komper låter, men som vet å trakterer piano.

Sir Elton John er født 25. mars 1946. Den 31.mars 2012 spilte han på 69 grader nord under Vinter Døgnvill

Ifølge programmet skulle Sir Elton John gå på scenen klokken 20:45. Klokken 20:38 var mannen allerede godt i gang. Fotografene løp skoene av seg. 10 000 hvinte i kor!

Nonstop
Noen få ganger går han over scenen før han returnerer og setter seg ved flygelet igjen.

Suverene Ray Cooper entret trommene etter cirka en time, og den siste timen bar preg av den energiske spillingen til denne ikke helt unge mannen (født i 1942). Cooper har vært med Elton John fra tidlig i karrieren, og nå er de to herrene blitt gjenforent på scenen.

Og etter hele 26 låter takker SEJ og trommeslager Cooper for seg, og de to eldre herrene omfavner fornøyde hverandre på scenen. Publikum klapper og SEJ kommer tilbake.

Når det er gått 2 timer 25 minutter, har vi fått omlag 29 låter. Det første ekstranummeret krones med en smilende Sir Elton som dirigerte et fantastisk publikum til Crocodile Rock.

Så takker han på nytt publikum ‘for buying ticket too the show’, han ønsker oss ‘’health, happiness and peace’’ og takker for lojaliteten og avslutter med å gi oss alle del i Candle in the wind. Lighterne kommer fram og massen roes.

Skarphallen var full, men det var ikke antydning til bråk i krokene denne kvelden.

Lyden er jo ikke som i en konserthall og diksjonen er ikke alltid like enkel, men dog gir lyden ytterligere stemning til en utekonsert.

Noen låter fra spillelisten i kveld:

You are the one/ Six feet down / The greatest discover/ Your song/ I Guess That’s Why They Call It The Blues/ Rocket Man/ Nikita/ Still standing/ Sorry seem to be the hardest word / Don’t Let The Sun Go Down On Me/ The Union.

Hjemover

På veg hjem ser vi et lite, hvitt snertent jet-fly lette fra Langnes flyplass. Der er Sir’en på veg hjem. På bussholdeplassen har en ung mann ny t-skjorte med bilde av Sir Elton John, knytt rundt halsen, fått et minne for livet!

Vi vinker fornøyde etter jet’en og gleder oss over at festivalsesongen er i gang og at et enormt arrangement ser ut til å lande pent.

 

 

Eggum og Sivertsen rider igjen: Halvdan sier: – «Det e arti å se at vi trækk så masse folk». Publikum gliser! – «Det e’kje ofte det e plass tell så mange i teltet», kommenterer Jan. – «Men det føles naturlig», smiler Halvdan.

Døgnvill Vinter har forsynt seg fint av ‘Hver gang vi møtes’’–gjengen fra TV2 suksessen i vinter.

Fredag startet Vinni festivalen og lørdag kveld sto Halvdan Sivertsen og Jan Eggum sammen på storscenen i Skaphallen. Og publikum, de 10 000, telte ned;

«4-3-2-1!» OG showet med Eggum & Sivertsen Rider igjen, en suksess fra 2011, fortsetter.

Karene begynner med en potpurri av Vi går i rute, Mor, jeg vil tilbake,Førr ei dame, På’an igjen, Ti tusen tommeltotta, samt en blanding av På’an igjen og Ti tusen tommeltotta – og så populær allsang med Eggums sang «Per og Lise».

Melankolikeren i topp form
Eggum er i kjent stil, med sitt lure smil og skjeve blikk på egen hypokondri, refusjon i kassettenes tidsalder og konserter med kritikker ‘god konsert, men så synd at det kom så lite folk’ og at folk avslo å gå på hans konserta med utsagn om ‘eg trur’kje det. Eg har det ille nok fra før’ og melankolikerens evne til å gråte inni seg.

Ved et par anledninger tar han mikrofonen og sier at ‘nå synes jeg det ble litt for mye stas, tjo og hei.’.

Eggum sier:

– Jeg har bygget karrieren min på mottoet av «dur er du kommet, av moll skal du bli.’’ Publikum gliser.

– Nå må vi roe oss, fortsetter han. Publikum gliser enda bredere.

Eggum ga i fjor ut jubileumsskiva «Kjærlighet og ærlighet» med 6o nye sanger.

Som introduksjon til «De skulle begrave en konge stor», forteller han om sine mange fastleger, eller fast doctors i hans norsk-engelske lekne versjon.

Han forteller at de alvorligste sykdommene er ‘helt uten symptom’ og konsekvensene dette har for en hypokonder som han selv. Med et smil sier han at da sangen kom i 1975 ble det nok klart for alle at det ikke bodde en ny Arne Bendiksen i han. Litt mindre tjo og hei.

Snertne Sivertsen spøker om alvor

Sivertsen, ikke så introvert som kompisen, men med politiske budskap og en strålende evne til å lage vitser med politisk budskap.

I kveld var det Sankt Peter som hadde det travelt med FRP, AP, kroppsfiksering og alder:

– Det e ikke arti at panneluggen forsvinn og kommer ut ijænna nesen i stedet, sier han og forteller om ei som fikk behandling med både botox og Butinox så mye at Vår Herre ikke kjente henne igjen.

Og da kan det jo gå galt!

Sivertsen har gitt ut ei, som han sier ‘Peise ny plate’ i år med tittelen ‘Gjør det så gjerne’. Om tittelsangen sier han fra scenen:

-Æ tænkte; svarte faen, og, skreiv en rasende sang, i en hyggelig tone selvfølgelig.

Litt av mangt
Karene har mye å velge i fra to lange artistkarrierer. De hadde med en liten humoristisk tribute til Gerd og Otto Nilsens «En grønnmalt benk». Så fikk vi Bruremarsj (først sa du nei, så sa du ja….), Lonesome traveller i Sivertsens versjon, Nordaførr-Vårvise (ingen e så god som du), En natt forbi, Kompiser, Ta meg med (han sier ‘full tank’, ‘tenk om hun var prinsessen min’), Sverre nord i verre. Perle rpå en snor, her altså.

I «Hver gang vi møtes» tar salen over før Sivertsen og Eggum rekker å komme i gang. Eggum briljerer med gitar og Sivertsen styrer det hele så godt han kan. ‘

– Vær så god, sier han til publikum.

Og publikum svarer med samstemt sang.

Vi får «Sommerfuggel i vinterland» i originalversjon og med referanse til de 450 barna som sendes ut av landet.

Sivertsen kommenterer at det er rørende. – For publikum er varmt vart med.

Så avslutter de med enda en potpurri. Skjønt låtene er så langt fra blanding av tørkede blomsterblad en kan komme.

Stemning og løfter
Publikum kunne så å si hele repertoaret. Ja, kanskje bortsett fra de nyeste fra Eggum. Folk er i feststemning. Lighterne er selvsagt kommet fram.

De som har mistet hverandre i mengden snakker høyt i mobiltelefon:

‘Rekk opp handa så jeg ser deg’. 20 000 hender kan rekkes opp…

Så er det bare å vente litt til, så kommer selveste Sir Elton John. What a night!

Eggum og Sivertsen lover oss re-union med Gitarkameratene, de origniale, i år. Og så går de av scenen ‘som nesten vanlige menneska’ som Sivertsen kaller det, klare til å signere plater.

Eggum & Sivertsen Rider igjen :

  • Kolben (Kolbotn) 17. april
  • Rådhusteateret (Kongsvinger) 18.april
  • Kultursenteret Lillestrøm (Lillestrøm) 19.april
  • Parkteateret (Moss) 20.april
  • Ibsenhuset (Skien) 21.april
  • Olavshallen (Trondheim)  24.april
  • Stavanger Konserthus 25. april
  • Maritim Hall (Haugesund) 26. april
  • Ole Bull Scene (Bergen) 27., 28. og 29. april
  • Harstad kulturhus (Harstad) 8.juni
  • Oseana (Os) 9.juni
  • Tahitibrygga (Kristiansund) 27.juni

 

Sak redigert fra tidligere skaer skrevet for FM i 2012