Det er vakkert når to av de fremste jazznavnene over flere tiår, tar med den yngre generasjonen på en halvannen time lang reise over land og fjell.

Anjazz 2012 – Tekst: Elisabeth C. K. Reitan

Det var inget mindre enn imponerende og vakkert på fredagens konsert med Palle Mikkelborg Trio på AnJazz. Et par hundre mennesker tok varmt imot trioen.

Trioen består av Palle Mikkelborg på trompet, Terje Rypdal på gitar og Marius Rypdal på trommer/elektronikk.

Bare navnet Palle Mikkelborg (fodt 1941) nevnes, så ser du stjerner blinke i øynene på folk.

Vi kjenner han her hjemme blant annet fra innspillinger med Karin Krog, Jan Garbarek, Terje Rypdal og Gunnar Andreas Berg. Navn som klinger og lover spennende musikalske reisemål.

Mikkelborg er kjent som trompetist, komponist, arrangør og orkesterleder. I 2001 fikk han Nordisk Råds musikkpris. Selv beskriver han seg ganske enkelt som å være fra ‘Downtown Copenhagen’.

Terje Rypdal (født 1947) trenger vel heller ingen presentasjon.

Han er vår, og en av de ledende gitaristene innen moderne jazz i Europa.

Marius Rypdal, er noe mindre beskrevet enn de to andre, men sønn av Terje. Han trakterer trommene, samplere og annen elektronikk som trioen brukte på en billedrik måte.

Jazzhimmelsk

Palle bøyer seg og nesten visker med trompeten, han smyger seg over til gitaristen og ‘snakker’ med han. De veksler på å snakke. Underbygger hverandre. Bruker ekko. De diskuterer. Resonans. Trommisen kjærtegner trommene, forsiktig. Seniorene beskriver landskapet vi farer gjennom.

Palle går tilbake til plassen sin til høyre på scenen. Han strekker seg og hornet troner som en snabel langt der oppe på jazzhimmelen (scenen). Vi farer gjennom landskap av metall og skyskrapere. Storby-lyder. Lyden av film som har hengt seg opp.

Og dette var bare introduksjonen.

Så tar Palle ordet og takker for at de får spille. Han kaller Norge sitt ‘musikalske hjem’ og viser tydelig at han setter pris på vår egen Terje Rypdal. Stort synes han det også er, at andre generasjon Rypdal er med. Han spøker lett om kanskje han også vil få oppleve neste generasjon Rypdal på scenen med seg.

Han sier at det hver gang er nytt når de spiller, også i dag.

Og med ordene ‘Bon Voyage’ fra mester-Palle, tas vi med videre i et musikalsk landskap.

Marius er med og med spennende lyder og rytmer som får rockeren i meg til å våkne. Seniorene følger med. En stund lurer jeg på hvem det er som synger. Det er Palle som står med ryggen krokete og vendt bort fra oss.

I trompet-mikrofonen står mannen og synger uten ord. Joiker. Det er fint.

Stemmen er varm, gammel og klok. Det er som vi får gode ord med på veien.
Mester Terje sitter tilforlatelig rolig på stolen så en skulle nesten ikke tro at det var derfra det kommer disse fantastiske tonene som får en til å strekke seg enda litt lengre og se over kanten.

Hver gang er det nytt når vi spiller, sa Palle. Vi var heldige som fikk være med på akkurat denne turen.

 

Sak tidligere publisert på FM i 2012