I ruinene på Hamar var det vakkert både å se og høre torsdag kveld. Anledningen var åpningskonserten til Kirsten Flagstad Festival 2012 og det flotte glassbygget fyltes av mennesker og vakker musikk.

 

Kirsten Flagstad Festivalen 2012, Hamar: Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Kunstnerisk leder for festivalen, den tidligere operasjefen Bjørn Simensen var konferansier, og hadde både kunnskap og passende vitser å dele. Eldar Nilsen dirigerte, og selve åpningen stod vår nye operasjef Per Boye Hansen, for.

Han roste både Flagstad og byen som har hatt vett til å hedre bysbarnet. Blant publikum satt flere ildsjeler for både Flagstad-museet og festivalen og de kan med rette ta imot denne rosen.

Flagstadfestivalen har funnet sin form, med konserter, kåseri, billedkunst og noe for små, mellomstore og gamle.

I kveld var det Verdi, Mozart, Scarlatti, Haydn, Strauss, Mascagni, Purcell og Svendsen som stod på programmet.

Kortreist
En ide med årets åpningskonsert, var å bruke musikere fra Mjøsområde, den musikalske varianten av kortreist, og tittelen var derfor Mestermøte langs Mjøsa. Dette kan jo høres tilforlatelig og hjemmesnekret ut, noe det definitivt ikke var. Bare for å si med en gang.

Repertoar
Programmet hadde en del melodier knyttet opp til Flagstads repertoar og det var Marianne Beate Kielland, mezzosopran, som i hovedsak sang disse. Åpningssangen var Purcell’s Dido’s lamant (det er sangen hvor teksten blant annet er ‘’rembember me’’ og ‘’forget me not’’.) Vakkert!.

Kielland sang seg varm. Rommet er stort og akustikken krever sangere som vet hva de holder på med når det ikke brukes fancy lydutstyr. Her må stemmen bære. Og den gjorde det hos Kielland.

Teksten var tydelig og forsiktig og i avslutningssangen fra Cavalleria Rusticana av Mascagni, som hun sang sammen med festivalkor og festivalorkester, fylte stemmen hennes det som var å fylle.

Det var suverent av Marianne Beate Kielland!

En ung mann, hentet fra Tonheim folkehøgskole, Emil Næshagan, fikk i år representere de dype røstene.

– Han synger en D så dype at en vanligvis ikke hører dem, sa Simensen.

Publikum ga ikke slipp på en eneste solist uten en ekstra omgang applaus.

Maren Myrvold steppet inn for en syk Leine på Vilja -lied’en fra Den glade enke av Franz Lehar.

Diamond league
Neida, det var ikke friidrettsstevne, men det kunne gjerne deltes ut en diamant til hver av de tre som stod for de instrumentale solist innslagene. Det var Håkon Samuelsen (cello), Ellisiv Tandberg (piano) og Mari Silje Samuelsen (fiolin).

Mari Silje Samuelsen (Det lille bildet), ikke bare blendende vakker i sin ferskenrosa stroppeløse kjole, spilte Våren av Vivaldi som til et kongelig publikum. Broren, Håkon Samuelsen, spilte 1.sats av cellokonsert i c-dur av Haydn. Ellisiv Tandberg, med sine 17 år, har allerede utmerket seg i både i konkurranser (Virtous finalist og vinner av Toneprisen 2011) og som pianist.

I en pen blågrønn sommerkjole, satte hun seg til pianoet og spilte Scarlattis sonate i d-moll. Hun klarte både å få det til å høre enkelt ut, altså er hun teknisk dyktig, og samtidig klarte hun å gi anslagene en personlig tone. – En pianistinne som i følge sikre kilder, elsker musikk og øver flere timer daglig.

Det merkes, så merk deg navnet!

Med Kiellands stemme i avslutningssangen fortsatt klingende innenbords, er det bare å si:

God festival! Kirsten Flagstaf festivalen er i gang for 7. gang på Hamar.

 

Saken først publisert p FM i 2012