Knut Reiersrud (bildet) og Mighty Sam Mc Clain spilte siste konsert  i Hamar Teater unde AnJazz 2012. Klokken var blitt 22 lørdag kveld og festivalen gikk inn for landing med noe av det beste vi har.

 

Anjazz 2012 – Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Konserten begynner med Reiersrud, i kjent stil med rød hatt og grønn gitar, som setter stemningen. What a wonderful world!

Så ønskes soullegenden velkommen opp på scenen. Mighty Sam Mc Clain.

Tre ganger introduserer Reiersrud mannen som så glider inn – og ler. Han ler så hjertelig og smiler så det smitter. Han prater om »love and pain». Og han synger.

Mannen synger som en engel, en engel med dyp røst og mangt et ekteskap bak seg. Med glimt i øyet sier han  om sine mange ekteskap; I keep trying till I get  it right. Og så ler han igjen med sitt kritthvite smil og en  latter som kommer langt innenfra.

Mighty Sam Mc Clain danser på scenen. Han danser stille og uten de store faktene. Pekefingeren kommer opp, han tripper, ser ned, vugger rolig. 

Den venstre hånden som ikke holder mikrofonen, kommer opp igjen.  -Det er beroligende å se på.

Med seg på scenen hadde de musikerne som var med å spille inn platen ’’One drop is plenty’’ i 2011.  Det var David Wallumrød  (keyboard), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass), Bjørn Holm (rytme gitar), og Andreas Bye (trommer).

Vi fikk melodier fra platen slik som tittelmelodien »One drop is plenty» (anbefales!), »Sweet kisses in the rain», »Proceed» og mange flere.

Vår egen bluesgitarist Knut Reiersrud mottok stormende applaus etter improvisasjoner.

Det er vanskelig å beskrive, men lyden var stor, Reiersrud var fin, Wallumrød lå på tangentene, Eilertsen og Holm stod stødig i høyre hjørne og Bye var tydelig.

Publikum vil ikke gi seg. Dette er bra og folk nekter å gå før det kommer mer. Reiersrud skuffer ikke. Han sier ‘Dere er  så snille’ og så spiller Reiersrud og Hofseth et ekstra nummer.

Klokken er blitt 23:30 og det har vært halvannen fabelaktig time når vi går ut.

Sak tidligere publisert i FM 2012