Den amerikanske punk-rock ikonet Patti Smith fylte Borggården en slik kveld hvor det er innlysende hvorfor 65-åringen fra Chicago er verdensstjerne.

 

Olavsfestdagene, Trondheim 2012 – Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Olavsfestdagene har hver kveld en dobbel-konsert i Borggården. For de som ikke kjenner Trondheims-navnene så betyr det like ved Nidarosdomen. I kveld var det Anne Grethe Preus og Patti Smith.

Når Patti Smith med band entret scenen, kokte det både i grava (der pressen kjempet om de beste bildene) og blant publikum.

Patti smilte og vinket og tok seg en kaffetår.

Konserten begynte med en smilende ‘Dancing barefoot’ og så gikk det slag i slag. Det er nesten litt vanskelig å skille låtene fra hverandre. Intensiteten er så stor. Dama er ujålete og levende.

Med to store fletter, et alvor som lyser og et smil som smelter all tvil, er det bare å la seg rive med. Noen av låtene var fra siste albumet, Banga (2012). Men vi fikk som nevnt, også gode gamle låter.

På ‘Because the night’ tok massen over. Patti smilte og lot sjamanen i seg synge. Det ble ikke en ekstra låt, det ble faktisk en hel ekstra konsert med ‘Banga’, ‘People have the power’, et flammende innlegg om verden og miljøet og ‘Outside Society’!

Patti slet gitarstrenger på løpende bånd og erobret Trondheim en gang for alle.

Det er plass til 5500 publikummere i Borggården– og selv om presseansvarlig anslo billettsalget tidligere på kvelden til å være 3000-3500, må mange billetter være solgt i døra.

Patti Smith er låtskriver, musiker og poet. 

Siden debutalbumet Horses i 1975, har hun stødig levert nye låter og album. Til sammen har hun gitt ut 11 studioalbum, 4 konsertalbum og 2 samlealbum.

En diktbok er oversatt til norsk, og tidligere på dagen signerte hun bøker på en av byens bokhandlere.

Dagbladet fortalte i fjor at hun fikk en svensk pris, Polarpriset 2011, som utgis av det Kungliga Musikaliska Akademien. Prisen fikk hun for å ha viet sitt liv til kunst i mange former og å ha vist at det er mye rock i poesien og mye poesi i rock’n roll. Det ble også vektlagt at hun har bidratt til å endre måten en hel generasjon ser ut, tenker og drømmer på.

Hun er også inkludert i Rock’n Roll Hall of Fame. Selvsagt.

Med seg på scenen hadde hun jo Lenny Kaye, som alltid, på bass og sang. Ellers tror jeg det var Tony Shanahan, Antonio Luque samt en kar på trommer, men da bandet ikke ble presentert, er det litt kvalifisert gjetting på gang her.

Rørt

Vi husker alle en rørt Patti Smith som hørte de svenske sjarmsøstrene i First Aid Kit, covre Patti Smith’s Dancing barefoot i 2011. First Aid Kit spiller for øvrig på Pstereo i Trondheim i midten av august.

I kveld rørte Patti med oss.

Det er imponerende og det er fantastisk det vi fikk ta del i. Bandet er heftig og stemmen hennes er både stødig, stor og vakker gjennom all instrumentallyd. Hun står så stødig plantet i rockens røffe sound at hun med enkelthet klarer romme det mere spirituelle og ekstatiske. Uten at det blir klissete. Ikke klissete, men bare fascinerende. Her har vi ganske enkelt en engasjert kunstner. Det er poetisk, rått og vakkert, alle årstider i samme låt og rock’n roll tøft i hver setning.

Når hun i fjor deltok på Norwegian Wood høstet hun 6’er i VG og ekstatisk omtale i Lydverket. Kvelden i  Borggården fortjener minst like rosende omtale.

Avslutning, kjærlighet og miljø

Med en kjærlighetsærklæring til hundene for deres lojalitet, begynte konsert nummer to med følgende innledning:

When the dog cries, the stars cry. For what is more lojal than the dog…

Så fikk vi den ekstatiske talen om de hellige og oss andre (vi var jo tross alt på Olavsfestdagene sombærer navnet til Olav den Hellige):

«Hvem vet, han levde hardt, døde ung og kanskje han kjørte rundt i en fin bil…  Det viktigste er det vi har her nå – Luften, vannet… »

En  miljøforkjempende 65 åring smilte og forsikret oss:

– People have the power… og 90 minutter konsert var over. Det var midnatt og skumt, men aldeles fantastisk.

Publikum var spredt i alder om enn ikke kjønn. Menn og kvinner, stort sett aldersgruppen voksne og godt voksne, koste seg med årets musikkopplevelse i oppholdsværet, denne kvelden.

Borggården er en fin konsertarena, og arrangørene hadde lagt fint til rette for rullestoler og presse. Fint tilrettelagt inne på område. Noe kronglete for noen og enhver å komme seg ut riktignok. Ja, exit’en var noe kronglete og tok usedvanlig lang tid. Men etter en sånn ekstatisk opplevelse fra scenen forstår vi alle at det kan ta tid å komme seg ut. Logisk, ikke nødvendigvis. Men forståelig.

Tomt for merchandise

Da vi vel kom fram til Patti Smith-utstyrs boden, som var plassert like ved utgangen, var det så godt som skrapet med Patti-støff. Den siste t-shirten, størrelse dame XS, ble kjøpt av en mann størrelse herre XL -og da var langt fra alle kommet frem til boden enda.

Turneliste:
  • 30.juli Trondheim, Olavsfestdagene
  • 1. og 2. August, Oslo, Sentrum Scene
  • 3.august, Stockholm, Stockholm Music & Arts
  • 23. august, Stavanger, Rått og Råde
  • 25.august, Lousanne, Noise festival
  • 26.august, Zurich
  • 28.august, Wien, Arena Open Air

– Og sånn fortsetter det til langt på senhøsten med mange konserter spesielt i Storbritannia. Hun skal blant annet spille med ‘Neil Young and Crazy Horse’ på senhøsten.

 

Saken først publisert i FM i 2012