Konserten var avsluttet, men vakre Laleh kom velvillig tilbake etter å ha spilt en time. Midt på scenen dro hun frem en hvit synth. Nå ville hun prate. Fortelle. Popstjernen satte seg godt til rette.

Olavsfestdagene, Trondheim – Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Konserten var i Borggården under de 50. Olavsfestdagene i Trondheim.

– ‘’Kann jag prata svenska?’’ Publikum smiler. -’’Det är bare jag som inte forstår norsk. Bare svorsk, Skavlandsk’, sa hun: – ‘‘Ibland fatter jag ingeting, lite. Ibland fattar jag ingenting, mycket.’’ Publikum smiler enda.

‘‘Jag hadde Ninteno. Har ni haft det?’’

Så kom fortellingen om skilsmissebarnet Laleh som ‘vant’ og fikk Nintendo. Etter Nintendo kom en svart synth inn til henne. Lykkelig i troen på at dette var et piano, proklamerte hun for verden ‘Jag har fått piano!’

På synten var det en rød demoknapp som spilte Beethovens 9. og Laleh var lykkelig!

Hun bød inn naboene på konsert. Tok et blått laken og gjorde det om til hav, satte en gul stol ved ‘pianoet’. Men! En melodi var kanskje litt lite å by på?

Hun gikk til musikklærer Lasse i ungdomsskolen og bad han lære seg spille piano. Og ja, det ville Lasse. Så hun fikk en skala. En skala fra C til C.

Laleh tok andektig med seg skalaen hjem og da publikum ville klappe etter at hun var kommet frem til C igjen, stoppet hun dem; ‘Nei nei!’

-’Jag var dramatisk redan då, ler Laleh.

Og hun fortsatt helt opp (eller var det ned) på tangentbordet.  Så, med c-dur skalaen og en synthdemo på programmet, holdt hun det gående. ‘

–  Efter ett tag tröttnade min mamma på låten.  Jag varierade lite. Laleh spiller skala-variasjoner for oss for å illustrere. ‘Mamma blev orolig. Jag fick en ABBA-skiva.’’ Laleh forteller om hvordan hennes første låt kom til da hun ikke fikk til å spille ABBA riktig. Og så fikk vi høre den første låten ‘Hide away.’

I et forrykende show avsluttet hun så festen syv minutter på midnatt med Bjurö klubb.

Klokken  var passert 22:30 da Laleh og musikerne hennes kom på scenen. Det var feststemning i Borggården med en publikumsmasse på noen tusen i hovedsak 30-40 åringer, i god stemning. Høstmørke og regn lurte seg nedpå innimellom og plastglass med E C Dahls i tømtes.
Laleh, 30 åringen fra Iran, kom til Sverige som tolvåring.

I dag er hun en av Sveriges , og Norges, populære popmusikere. Laleh har gitt ut fire skiver og mottatt flere priser. I 2005 ga hun ut ‘Laleh’. Siden fulgte ‘Prinsessor’, ‘Me and Simon’ og i år ‘Sjung’.

Hun har vunnet priser og er i tillegg til artist og låtskriver også skuespiller. Vi ble vel alle egentlig først kjent med henne da hun spilte i Josef Fares film ‘’Jalla!Jalla!’. Men det var da hun sang på Skavlan høsten 2011, hun ble litt norsk med sangen som traff oss så veldig «Some die young».

«Some die young» skled fint fram.

Vakre Laleh inviterte et forsiktig publikum med på allsang. Fint oppfanget forstod Laleh at trønderpublikummet trengte litt tid til å synge seg varm. Hun ga dem tid, sang selv og så vendte hun seg mot musikerne, sa noe og vi fikk en akustisk versjon. Lalehs stemme og publikum. Vakkert. Varmt. Samstemt.

Laleh glider ned på scenegulvet, tydelig begeistret. ‘’En gang til,’’ ber hun publikum. Og hun får refrenget, en gang til.

‘Ni har varit best!’ sa Laleh. Konserten var en fin opplevelse. Lysshowet var rent og tilsynelatende ukomplisert, men virkningsfullt. Lyden var god. Helheten var fin.

 

‘‘Vel hem!’’ ropte Laleh og vi ruslet ut i nyregnede brosteinsbelagte Trondheimsgater. Fornøyde!

 

 

Saken var først publisert på FM 9 2012