Det er mye for barn under Olavsfestdagene. Men hva synes barna om det som er? For å teste det ut tok vi med oss to gutter, en på 5 ½ og en på nesten 10 på musikkteater i Storsalen i Trondheim Kunstmuseum. Etter 50 minutter var det en viss uenighet i den lille gruppen vår.
Det var nemlig bare fire ledige billetter da vi kjøpte billetter til følget vårt. Salen tar ca 120 plasser og det viste seg at publikum bestod av besteforeldre-generasjon med barn, foreldre og barn, men kanskje mest av alt musikkinteresserte. Det hørtes godt da det ble invitert til enkel allsang og publikumsstemmene fikk ljome.
Det første som slår meg er de vakre og tiltalende kostymene. De tre unge talentene, som er bekkens stemme i forestillingen, er alle i festlige i rødoransje kostymer.
Historien er basert på Wilhelm Müllers sanger som Franz Schubert satte melodi til. Tekstene omhandler gutten som søker jobb hos en møller (og en møller bor selvsagt ved en bekk). Møllersvennen forelsker seg i møllerens vakre datter -som også blir begeistret for han. Det er mye ‘liker han meg/liker hun meg’ og Bekken forsøker så godt den bare kan å føre møllersvennen og møllerdatteren sammen.
Men så kommer en sjarmerende selger forbi og møllerdatteren lar seg forføre. Selgeren ville bare selge, og møllerdatteren sitter igjen med kjærlighetssorg.
Når møllersvennen forstår dette, at hun har fortapt seg i en annen, blir det bare sorgen for han også.
Men hvordan gikk det egentlig videre? De ble venner igjen, men møllersvennen fortsatte sin vandring og denne gangen ut på havet.
– En noe underlig avslutning, sa mine medhjelpere.
Og jeg kan si meg enig i det. Musikken da, hva syntes medhjelperne mine om den? Jeg hadde jo selv latt meg begeistre og syntes det var en fin blanding av fin solosang og arrangeringene som var gjort om til sang for flere stemmer.
Opprinnelig var jo stykket satt opp for piano og en herrestemme.
Guttene unnviker spørsmålet mitt, men jeg har en liten ekstra-sjekk; nå får vi se hva de nynner på (for de pleier å ta melodier lett). De nynner jammen ingenting på veien ut.
Kanskje kunne barna blitt aktivert litt mere i løpet av forestillingen, for eksempel med invitasjoner rettet til dem.
Foreldre og besteforeldre fortalte om barn som ble begeistret.
De primært musikkinteresserte syntes fornøyde. Mine medhjelpere var enige om at det kuleste på forestillingen var den grønnkledde selgeren. Litt dissonans mellom barn og voksen her.
På scenen stod Nina Sæterhaug (den vakre mølllerdatteren), Lars Eggen (møllersvennen og selgeren), Eva Holm Foosnæs (piano) og de tre talentene som utgjorde Bekken; Kristin Lundemo Overøye, Erika Talibova Johansen og Karianne Sommero.
Regi var ved Marit Selfjord, arrangering Eva Hallberg, fargerike kostymer laget av Maria Olsson (Mozarts Musor og ensemble).
Saken tidligere publisert i FM i 2012
Hva synes du ?