Jeg er litt satt ut da jeg går ned trappene etter konserten i kveld. Det var litt av en forestilling Trondheim Kunstmuseum slo til med når de åpnet den nyrenoverte Storsalen. Omgitt av Håkon Blekens litografier til praktutgavene av verkene ‘Haugtussa’ og ‘Hedda Gabler’, fikk 120 mennesker en saftig karamell. En inntrykks karamell. Anledningen er Olavsfestsdagene i Trondheim.

 

Olavsfestdagene i Trondheim, Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan

Konserten, det er vel mere riktig å si forestillingen, varte i to timer pluss pause. Starten ble forsinket fordi vertskapet strakk seg i det ytterste for å finne plass til flere. Det er ganske heftig en søndagskveld, midt i beste sommertid, å ha en slik konsert med tiltenkt oppstart kl 21.

Alderssnittet var godt over femti. Begeistringen var ubetinget. Blant publikummerne befant også Håkon Bleken seg. Mon tro hva han tenkte og hvordan hans litografier ville sett ut etter denne kvelden. Vi spurte ikke.

En vakker og neste symbolsk del av forestillingen kom med den store glassdøren bak Kielland. Etter hvert som mørket snek seg fram utenfor, begynte den (glassdøren) å reflektere rommet vi satt i istedenfor byen utenfor. –Ettersom Veslemøy fikk grep om livet sitt igjen, forsvant byen utenfor og rommet kom fram.

Kort om historien om Veslemøy som forestillingen baserer seg på.

Historien om Haugtussa-Veslemøy synsk, er en diktsyklus skrevet av Arne Garborg(1895). Diktene er om Veslemøy som både ser og hører ting andre ikke kan. Veslemøy lever med evnene sine men når hun sviktes av den første forelskelsen, Jon, faller hun langt ned i den verden bare hun ser. Der kjemper hun mot og med trollskap.

Veslemøys kamp for å komme seg videre og komme seg over sviket, lykkes og hun kan leve et godt liv. På slutten av diktet er hun ikke Veslemøy men Vismøy.

Olav Anton Thommesen har boltret seg litt ut over Griegs rike.

Det er med utgangspunkt i musikk Grieg har skrevet Thommassen har laget verket slik vi fikk det i kveld. Thommesen skriver ( i et skrift vi fikk utdelt ved ankomst til konserten) om det å sette sammen musikken til Haugtussa til en helhet:

‘’Haugtussa var nok planlagt som noe større enn de åtte sangene som utgjør sangsyklusen i dag. De finnes åtte ubrukte sanger som han fjernet fra det sluttlige resultatet skrevet i 1898.

Det finnes i tillegg en mengde uferdige skisser til enda mer materiale som han gav opp på. Jeg har sett på alt dette materialet og redigert og reparert Griegs forsøk.

Videre har jeg forsynt meg fritt av en mengde av Griegs komposisjoner: Fra Slåtter (Op.72), Norske Viser (op.66), kammermusikken og flere av de lyriske stykkene. Alt dette har jeg spunnet videre på med bearbeidelser, utvidelser, strykninger og gjennomføringer som forhåpentligvis tjener diktverkets omfang.’’

Musikken fungerer fint og er gjenkjennelig Thommessen. Det som er gjenkjennelig Grieg, virker som hjemmekjente meditasjonssteder for sjelen, innimellom alle kampene og alt det skremmende Veslemøy (og vi) ellers ser og hører.  Musikken fungerte slik sett veldig godt til å underbygge kampene og det å drives fra skanse til skanse mellom håp og fortvilelse, kjent og fremmed.

 Samspilt par

Mezzosopran Marianne Beate Kielland (født 1975),ble nominert til beste klassiske vokalist Grammy i 2011. Hun har sunget under Bjoner og Bjarkøy på Norges Musikkhøgskole med en master i samtidsmusikk. Hun har operautdanning fra Hannover. I dag jobber hun med utgangspunkt i Svolvær.

Pianisten Nils Anders Mortensen( født 1971) har vært solist ved de fleste norske orkestre har spilt ved de fleste norske kammermusikkfestivaler. -Spilte fremragende bra idag. Det var morsomt og høre på som gammel pianonerd selv, -dette skikkelige greier!

Kielland gjør så mye mere enn det å synge med et spenn og en kontrollerthet i stemmen en bare får ta imot når en møter på den (selv om den for henne nok skjuler et utall antall timer øving).

Det er slik at en kan bli  litt misunnelig for at hun kan fortelle så godt, uttale det så tydelig, synge så bra og se så pen ut.

I enkel sort fin og fint utringet sommerkjole –som var det moderne dans vi skulle få se, står hun der. Barbent. Klar til å begynne fortellingen. Hendene taler sitt eget språk. Det er ikke en gest uten betydning, ikke et blikk uten å være en tegnsetting.  I to hele timer skal vi få hvile øynene på henne. Høre og se henne fortelle om Veslemøy, om Haugtussa.

Kielland er en av våre superstjerner, til tross for hva hun sier selv i intervju med Olavsfestdagenes magasin.

Og Mortensen er en av våre ikke overprofilerte perler.

– Det må jo bli bra. Og det ble det.

Vi hørte Kielland også i Hamardomen i forbindelse med Kirsten Flagstad festspillene i juni. Det var fint. Dette var overveldende!

Dette var samspilt og sunget. Krevende sikkert både å synge, spille og høre på. -Men samspilt i aller høyeste grad.
Klokken var halv tolv før vi kom ut i den trønderske sensommernatten

I pausen snakket Festivalmagasinet med Marit Selfjord som har regi på Franz Schuberts Die Schöne Müllerin eller Den vakre Møllerdatteren, som er en familieforestilling som også skal være i samme sal-om tre og fire dager.

Vi prøver å ta med oss den også –og se hvordan det da er å gå ned trappene fra Storsalen.

 

Saken først publisert på FM i 2012