Vi er i Tromsø for å treffe albumaktuelle Lásse Kvernmo fra bandet Sáivu. Har du ikke hørt om ham? Det burde du. Media har jo vært opptatt av hans samarbeid med Guns’N’Roses-gitarist Richard Fortus. Nå er debutalbumet ute, og flere festivaler står på trappene.

Tromsø, juni 2013: Lásse Kvernmo, 31 år, fra Tromsø og Karasjok. Svartkledd, pønksveis, kledelig blek, litt sliten og veldig blid er han der han kommer hoppende ut av bilen.

Lásse var et ganske så ubeskrevet blad for offentligheten, helt frem til nyheten kom om samarbeidet med gitarist Richard Fortus fra Guns’N’Roses.

Fortell historien, sier jeg. Tredve sekunder etter innser jeg at også jeg har gått i fella. For den historien er kort:

– Dro til USA. Spilte inn demo. Sendte den. Møtte Fortus. Laget plate. Og nå er han her.

Kvernmo gikk på flyverskole i South Carolina. Under studiet sendte han noen låter til Richard Fortus i Guns’N’Roses. Det dannet grunnlaget for deres samarbeid med prosjektet «Sáivu», som de blant annet har opptrådt med på Midnattsrocken i Lakselv i 2010. Gruppa Sáivu består idag av Kvernmo, Fortus og Jan Ole Kristensen.

I 2010 kom EP-en «Sáivu». Og i juni 2013 kom debutalbumet «Endings».

Albumet er produsert av Ben Grosse, og spilt inn i Los Angeles og Memphis. Grosse har tidligere jobbet med store navn som Marilyn Manson, Depeche Mode og Madonna.

Å vokse opp i en dragning mellom kulturer, det norske i Tromsø og det samiske i Karasjok, det har Lásse erfaring med, og kan skrive om.

Jeg spør om hva dette han synger om er. Han svarer at det er personlig. Som et vaklende spørsmålstegn glemmer jeg et øyeblikk at personlig ikke er ensbetydende med privat. For Lásses tekster er personlige, ikke private. De skal være slik at de er gjenkjennelige. Det har ikke noe å si hvilket språk en velger.

Tekstene er gjerne politiske. Jeg kommenterer låta «I bleed», at assosiasjonen min gikk til Mari Boines «Høie herre» fra 1983. Ja, kanskje sier han og ler. Lásse sier at han liker at tekstene personifiseres og bæres på den måten.

Samisk uten joik?

Lásse har ikke joik i musikken. Skjønt, som han sier: Det går an å si at man joiker med gitaren, men nei. Dette er ikke typisk norsk rock og ikke er det snerten av samiske stereotypier heller.  Fotografen vår jubler bakom oss over Lásses manglende frieri til stereotypiene om en same.

Å snakke med Lásse er å få lov til å være tilstede. Han er smart, vittig og ikke i nærheten av en plateprater. Han holder deg akkurat passe flyvende ut i rommet før han vennlig gir noe i tråd med det du i utgangspunktet tenkte han ville levere ved innledningen. Han er snill. Spør du ikke, får du ikke vite. Det kan hende du får vite dersom du spør.

Ut på eventyr

Egentlig var det å dra ut på eventyr som var målet da han søkte seg til pilotutdanning, dro til USA, tok opptaksprøve og pilotstudier. Studiene var egentlig en unnskyldning for å reise på oppdagelsestur. Så da snakket vi ikke så mye om dette med flyveferdighetene. Vi snakker mere om eventyrets innhold.

Guns N’ Roses og a-moll

Det kan virke som Lásses studerte, kjørte, fikk motorstopp, møtte Richard Fortus, trollbandt Guns N’ Roses gitaristen og vips der har vi Sáivu. Det var nok ikke så enkelt.

De siste ti årene har Lásse skrevet låter. Og det har blitt mange; 40…100…. Skrive, kaste, skrive, kaste, skrive. Nå har han endelig ei plate. Han har faktisk også levert noen låter til Mari Boine, apropos sammenligningen over…

Bakgrunn

Det skal etter sigende ha vært en godt bevart hemmelighet at mannen hadde en rockemusiker i seg. – Nei, det var det ikke, sier han når jeg spør om det var mye musikk hjemme. Med både mamma og pappa som leger er han tydelig i at det ikke var der han hentet musikken. Skjønt, når han rister litt mere på ei slekts gren, finner han Sara Marielle i Adjagas.

– Men tekster har jeg jo skrevet siden jeg var 8 år, sier Lásse. Sammen med Mikkel var han klassens store poet. Det var rim på høyt nivå, sier han og smiler. Fra han var 16 har han tatt vare på en og annen tekst.

 

De siste ti årene har han dog øvd.

Lite spillejobber, men mye studio. Med stort smil som fyller ansiktet, forteller han om konserten han hadde i Karasjok i begynnelsen av disse tidlige årene: 4 sangers repertoar hvorav en coverlåt av en samisk barnesang.  Han ler med høy faktor selvironi når han forteller om dette.

Hva vil du?

Det er et nesten uhøflig direkte spørsmål å stille. Men Lásse lærte meg allerede etter ti meters gange rundt vannet, at jeg får svar som jeg spør. Han utbroderer ikke. Han svarer presist og ekstremt effektivt. Og så ler han som et punktum. Jah, sånn var det… latter. Derfor stiller jeg på oppløpssiden spørsmålet: Hva vil du Lásse?

– Jeg vil forandre verden. Om ikke verden forandrer Sápmi, svarer han.

Og dermed er vi igjen tilbake i politikken. Lásse forteller.

Han skriver på en kronikkserie til avisen Nordlys. Første kronikk har alt stått på trykk. Om at ting må gjøres annerledes for at Sápmi skal overleve.

– Det mest effektive fornorskningen er å pøse på med penger, sier han. Han kan sin urbefolkningshistorie om indianerne i Sør Amerika, og om samene i Norge. Han ser at forandring ikke skjer, tradisjoner fortsetter på en måte som fungerte for før da hver familie ordnet oppgavene innen slekten. Tilpasningen til verden i dag skjer ved at det passiviserende forsterkes. Reindriften blir ikke gjort – eller gjør seg selv, modernisert og er da sårbar.

– Det må gjøres attraktivt å tenke kvalitet og utvikling ikke bare opprettholdelse på statlige midler. Da forsvinner grunnlaget for en framtid.  Den må være noe som skaper. Slik kan den bli en motvekt til mineralutvinningen. Nå er det ikke slik.

Lásse sier:

– En burde tatt vekk tilskudd. Fjernet tollbarrierer. Positivt utfordret næringen til å levere kvalitetskjøtt, altså. Nå lønner det seg ikke å produsere kvalitetskjøtt. Incentivene for å gjøre seg lønnsom er der ikke.

‘… Om ikke verden vil forandre Sápmi’

– Selv om Jesus hadde kommet ned fra himmelen i dag, så hadde han talt til døve øra både for nordmenn og samer. Det han snakker om da er politikerne og vi er ikke langt unna Boines tema fra 1983 igjen. ‘’Debatten e i lås og står og stange mot sæ sjøl.  Ingen e heller villig til å løfte debatten og det samiske ut av det uføret vi e i.’’

Så da er det bare å brette opp armene og sørge for å bli hørt. Han vil forandre med musikk.

– Du vil forandre verden, sier jeg. Lásse ser på meg for å forsikre seg om at jeg også husker fortsettelsen….’hvis ikke verden forandre Sápmi’. Jeg fortsetter; det vil du gjøre med musikk?

Ja, det er nettopp det han vil.

For å nå fram må det være kvalitet. Lásse har vært imponerende tålmodig for å nå fram.

Studio. Studio. Lite spilling ute. Nå når plata er der og Sáivu er klar for spilling. Det høres ut som han kunne vært sønn av en murer der han har lagt sten på sten.

– Noen sier jeg har gjort det bakvendt. Blitt god og så begynt å opptre, istedenfor å bruke opptredener for å bli god.

Sånn har han valgt det. Og noen ikke-i-det-hele-tatt-solgte plater har det blitt. I alle fall ei. Noen år har det tatt. Men nå er han klar. Klar for å stå på scenen og klar å spille live.

Dobbel bunn

Vi spurte ikke om makkeren Jan Ole  Kristensen (som også spiller med Pineonhed og Jack). Ikke spurte vi om svaret på livets gåte, om han tror på Gud eller andre makter. Om han har familie. Og om hvordan han tror livet er om 10 år. Eller hvordan det er på en skala i dag, for den saks skyld. Ikke spurte vi han om Sáivu heller, om navnet.

Vi vet at det kan bety en parallell verden hvor alt er større, bedre – eller vannet med dobbel bunn som skjuler en slik verden. Vi kunne jo spurt hvorfor de valgte dette, men kanskje har Lásse svart når vi har snakket om hva han vil. Vi har heller ikke spurt om Jan Ole Kristensen også er like poetisk, politisk og personlig i Sáivu. Ikke gikk vi inn på Lásse forhold til hipsters heller selv om musikken eller musikeren visstnok ikke passer til sånne som bruker sånt.

Nå er det på tide å høre. Vi kan spørre mer neste gang.

I sommer kan du blant annet oppleve Sáivu på:
  • 22. juni, Lauvhallen m Morten Abel, Lavangen
  • 14. juli, Midnattsrocken 2013 i  Lakselv
  • 15.august,  Aronnesrocken, Alta
  • Offisiell hjemmeside: www.saivumusic.com

(Tekst: Elisabeth C. K. Reitan)

 

Intervju først publisert i FM i 2013