Noen ganger kan tiden endre seg og bra bli enda bedre: Hatten av for Endresen og Gudbevare for Westerhus! AnJazz’ festivalmusiker Stian Westerhus på scenen med vokaldronninga Sissel Endresen. Det er tid for noe stort.
AnJazz 2013, lørdag 11. mai i Teatersalen i Hamar Gamle Rådhus – tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan
Tidligere i år fikk duoen Spellemannspris for «Didimoy Dreams» som beste jazzplate.
Hun danser -med hendene!
Som Endresen-fan siden jeg, den gang alle var 30 år yngre, hørte denne trønderske jazzsangeren som knekte vokal kommunikasjon hinsides språket, gledet jeg meg til konserten.
Det er intet mindre enn fascinerende å høre på henne, og noe bergtatt blir jeg av å se:
Støtt sitter hun på stolen, med fang for lyd og bevegelse. Hendene hviler rolig mellom knærne. Etter som hun begynne å synge, livner hendene til. Det er som hun driver et marionettspill. At hun fjernstyrer både gitarist, lyd og lyd og det er nesten utrolig at de lydene som kommer fra henne selv, faktisk kommer fra ei dame og ikke fra regnskogen og vann i bevegelse.
Så vender hun seg og strekker seg til høyre; og vi ser alle dit.
På samme måte som en ganske enkelt må danse med hendene hennes. Det er stille, men i all verden så virkningsfullt! Det er bilde til lyd. Dette er dans.
Han danser minst like mye!
Å høre på konsert med Stian Westerhus er å få et helt orkester inn i stua. Og er du se heldig å høre han live, må du gjerne ha øynene dine med deg også.
Helt ærlig, han er bra. Veldig, veldig bra!
Han lager ulike stemninger med gitaren, buen og boksene sine. Det er som en filharmoni i bevegelse, det er som treverk som brytes opp, det er som levende materiale i transformasjon. Det er ikke mindre fascinerende.
Og kan du tenke deg disse to musikerne sammen?! Når attpåtil lyden er perfekt. Takk!
- En liten smak fra youtube: Stian Westerhus & Sidsel Endresen
saken var først publisert på FM i 2013
Hva synes du ?