AnJazz 2013 er i gang! Og svenske Bo Kaspers Orkester tok publikum med på en odysse over 20 års musikals svensk-bossa-hem-folk-roch-pop- jazz-hav onsdag kveld. En fullsatt sal i Hamar Gamle Rådhus opplevde trøkk som ga ståpels inne, mens det regnet ute. Dette var langt over forventningene!
AnJazz 2013, Hamar – Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan
Det er imponerende når et band som har spilt sammen i over 20 år (etablert i 1991, ga ut første plate i 1993), fortsatt overrasker.
Orkesteret kom rett fra Stavangers nye kulturhus og Mai Jazz 2013 – til (forholdene tatt i betraktning) en intimkonsert i Hamar. Det var riktignok en fullsatt sal og mange mennesker, men i denne gamle teatersalen er vi alle tett innpå. Tett innpå scenen og musikken.
Opprinnelig var Bo Koaspers Orkester ment som publikumsrosinen i AnJazz’ sitt lørdagsprogram i år. Stor konsert! Masse folk i en av byens konferansehotell!
Så ble det endringer i planen fordi Bo Kaspers har blitt (kanskje alltid vært) voksne og tar familieliv på alvor. Familiære forpliktelser kom altså i veien, men publikum sviktet ikke.
Onsdag kveld, og to dager før planlagt, var det i stedet fullsatt i Hamar Gamle Rådhus. Og Bo Kaspers Orkester ga jernet.
Det begynte forsiktig med en eim av publikums forventning. Stillferdig kom de første leveranse fra scenen. Så tok det seg opp, på 4.-5. låten, kanskje. Noen lydjusteringer må være gjort, for nå var det bare å gi seg hen til aktiv lytting. Både nyanser og trøkk kom fint fram.
Selv var jeg særdeles fornøyd med beslutningen om ikke å prøve på å få til noe bedre bilde slik at jeg kunne jeg sette meg ned og ta del av ferden.
Bosse hoppet. Bosse sang, vitset akkurat passe (lite) og holdt godt fast i smykket sitt som han MÅ ha fått av sin kjære.
Så drømte han seg vekk i Hon är så söt.
Det gjorde vi også, så vi viste all forståelse som publikum, på at det var bare å komme seg på bena og inn igjen. Hvilket han gjorde. Mats stod støtt bak tangentene. Michael humret fornøyd, smilte lurt og klimpret på fenderbassen sin der han stod med kontrabassen som sin nærmeste. Fredrik humpet rutinert bak trommesettet. Og Robert så ut til å trives godt med de nye vennene sine.
Bo Kaspers Orkester var opprinnelig husband i svensk tv-program. Publikum likte så godt det de hørte, at bandet snart begynte med egne gig.
Etablert i 1991, første plate Söndag i sengen i 1993. Så kom På Hotell i ’94; Amerika i ’96; I centrum i ’98; samlealbumet Hittills ‘ 2000; Vilka tror vi att vi är i ’02; Hund i ’06; 8 i ’08; Samling i ’09 og New Orleans i ’10. Bosses orkester består i tillegg av han, av Fedrik Dahl på trommer; Michael Malmgren, fender bass og litt til; Mats Schubert på tangenter.I kveld var i tillegg til de fire gamle BKO’ene var også Robert Östlund hjertelig til stede på gitar med mer.
Vi fikk så mange låter på konserten att jeg gikk alldeles i surr.
Jeg koste meg i stedenfor å følge med. Men noe av det vi fikk var Hon är så söt, Köpenhamn, Svårt att säga nej, Kaos, Vi kommer aldrig att dö, Utan dig, I botten på glaset, Cirkus, Fyrarättersmål, Innan allt försvinner, Du och jag, Vacker ikväll (med en fabelaktig plystresekvens), Hennes syster sa, Du burde tycka om mig, Festen, Puss og til sist; I samma bil.
AnJazz er populært. Dagspass er utsolgt. Flere konserter likeså.
En av de utsolgte konsertene er gjentagelsen av fjorårets success hvor Anders Baasmo Christiansen synger Sinatra med Hamar Storband. De siste årene har festivalen hovedsakelig hatt konserter i Hamar Gamle Rådhus. –I dag et herlig hus fylt av kulturaktiviteter slik som Hamar Teater. Perfelt lokalisasjon, 2 minutter fra jernbanen om du kommer med tog, 5 minutter fra Skibladnerbrygga og nært alle byens hotell, om du trenger overnatting. Passe slitt, men masse sjarm og med godt fokus på det du har kommet for; god musikk fra scenen. I år er noe av folke-gaven fra festivalen, musikalsk dixielandstemning i sentrum lørdag. Dessuten må det nevnes at AnJazz har hyggelig vertskap.
To timers konsert med bra musikk live. Uten stopp. Det er sånn man bare drømmer om. Og som du får på AnJazz i Hamar.
saken først publisert på FM i 2013
Hva synes du ?