- Bildet er tatt under Peer Gynt Stemnet kirkekonsert da Reppen introduserte Tellefsen, Buen og Gimse. (2014)
Vi møter Iren Reppen bak scenen ved Gålåvannet. Det er onsdag 6.august og bare minutter igjen før enda ei forestilling. Peer Gynt stemnet er en suksess. Selv i hovedstadspressen, 4 timer unna, har ovasjonen stått høyt denne sommeren. – Jeg var ikke forberedt på dette. At det skulle bli en SÅ stor suksess, sier hun.
I år er nemlig Iren Reppen kunstnerisk leder Peer Gynt Stemnet 2014.
Hun ser noe lykkelig mørbanket ut, men avkrefter innstendig at hun er sliten. Hun smiler men kan ikke helt forstå at vi vil snakke med henne.
Trenger vi det da?
– Ja, vi er nysgjerrige på denne suksessen fra Harstad. Dama som fra 1990 tallet ved jevne mellomrom dukker opp med kulturelt fargeshow for landet. Fra hun satt på ei gynge og sang at hun likte menn … Pene menn og sang om Kattedame. Da hadde hun plate og forestilling med tittelen «Det e hardt å være mainn» og året var 1996. Etter det har hun gitt ut to plater: Nattas prinsesse (2000) og Det e hardt å være to (2006). Siden har hun vært ved Trønderlag teater, Det Norske Teater og deltatt på en rekke filmatiseringer/tv serier. I nord har hun også vært en svært populær teatersjef. Stødig ledet hun Hålogaland teater fra 2009 til 2012 hvor hun med brask og bram avsluttet med forestillingen «Les Miserables» hvor hun selv spilte Madame Thénardier,
Reppen smiler. telefonen ringer, hun deler ut blomster, så skal hun spise middag med fylke, så bærer hun benker. Visst er hun en leder som er med der det skjer.
Etter litt overbevisning, tok hun for ett drøyt år siden fatt på jobben som kunstnerisk leder i Peer Gynt A/S. Dette har vært en jobb Svein Sturla Hugnes har hatt i mange år.
Vi må spørre henne om hva som gjorde at hun takket ja til denne jobben og våget å gjøre så mye nytt.
Også Iren Reppen trekker fram Erik Ulfsby.
– Når han hadde sagt ja og ville være med, da var det greit! Og da han fikk med seg stjernelaget, kunne hun slappe litt mer av. Og med Mads Ousdal, »den naturmannen», som hun sier, i hovedrollen som Peer, var trygt. Men selvsagt var det spennende før det! Selvsagt har det vært våkenetter. Dette er en perfekt jobb (50% stilling) for henne som gjør at hun kan jobbe som skuespiller også – og det vil hun gjerne.
Nærhet er et stikkord
Vi har fått med oss at Iren Reppen prater om nærhet når hun snakker om Peer Gynt Stemnet. På introduksjonen til konserten med Tellefsen, Buen og Gimse snakket hun om valget av akustisk musikk der for å vektlegge det nære. I forordet på årets stemneprogram, skriver hun om det.
– Hva er det med nærhet, Iren?
Iren forteller om HMS kurset hun var på som leder noen år tilbake. Der var det snakk om bounding og det å gå Birken som en del av en slik prosess.
– Vel, tenkte hun, å gå Birken er for meg ikke noe jeg tenker på engang. Man må jo kunne gjøre noe annet enn å gå Birken for å bounde. Så sa hun det da, høyt, at en måtte da kunne gjøre annet, slik som for eksempel å gå i teater sammen.
Da kom det lynkjapt og iltert fra en annen kursdeltager at det måtte hun være klar over: Teater er ikke noe alle er komfortable med!
– Så det er altså noen som er like redde for teater som jeg er for Birken! Det må vi gjøre noe med, tenkte hun. Noen barrierer må vekk og teateret må komme nærmere folk. – Det må være slik at folk forstår og opplever.
– Ibsen stykker egner seg da også i hovedsak godt får å spille ute og nært folk, sier hun. Reppen jobber med teater-redselen som måtte befinne seg ute blant folk.
Nasjonal
I et år med mye fokus på knutepunktsfestivalenes rolle, står Reppen og stråler midt i et stevne med status som knutepunktsfestival. Hun gledes over at det er publikummere (og kanskje skuespillere og) fra større deler av landet enn tidligere.
– Det er et utrolig utgangspunkt, midt i landet og med litt av et stykke.
– Dette er ikke et spel! Det er verdens beste teaterstykke.
Så må hun gå. Noe skal hentes, bæres, sjekkes… og snart er det forestilling igjen!
Kontrakten er en 4 års kontrakt. Her finner vi Reppen i lang tid.
Bildet er fra Peer Gynt forestillingen 6.august 2014
tekst tidligere publisert på FM i 2014
Hva synes du ?