En vakker sommerdag 6. august, friluftsteater uten regn og med fulle tribuner.  

Mads Ousdals Peer Gynt traff så det sang. Og det ga gjenklang langt, langt inn i løken.

PG 2015 Peer Gynt (Mads Ousdal)

Keiser Peer

Det serveres kål-suppe, kortreist pølse fra Annie på Ringebu, smakfulle kringler – og for de som har vært ute i god tid, bys det på fem-retters marokkansk mat i Anitras lounge.

Klokken 18:30 får vi vakkert felespill. Så entrer Carl Henrik Grøndahl stabburstrappa og gir oss en fabelaktig introduksjonen til stykket. Den beste introduksjonen jeg noen gang har hørt!

Så velter vi inn på tribunen, fulle av forventning og håp om en opplevelse å leve på. Etter 3.5 time ramler vi ut i mørket, trufne av ordet, forhåpentligvis hver i seg på veg tilbake til seg selv.

 

Regiens makt

Kunnskapsrik, med god fortellerstemme, får vi rammene rundt Ibsens Peer Gynt av Grøndahl. Dette, supplert med Per Toftes tekst i festivalprogram , om hvordan Peer Gynt har blitt spilt i Tyskland opp gjennom årene, setter kunsten og stykket i et større perspektiv. Peer Gynt er et stykke man kan få til å si nesten hva som helst, skal vi tro disse to kloke mennene. Tofte viser hvordan stykket i perioder har vært spilt som et trøstestykke, men at det også har blitt brukt innen politikk rammet inn i nazistisk forståelse. En kan la Peer være narren som gjør alt det vi andre ikke drømmer om at gjelder oss. En kan la han være den som stadig kommer opp i uheldige episoder. Han kan være den som taper. Han kan være den som lander trygt.

Grøndahl oppfordrer oss: For dere som har sett stykket før, legg bort alt det du vet! La Peer ta seg av det vi vanligvis gliser av som hans svakheter og som gjør at vi lett kaller han for narr. Se på stykket med dette for øyet: Det er oss det handler om.

Det skulle vise seg at denne lille instruksjonen skulle få følger for teateropplevelsen denne kvelden.  Å se PG med dette før øyet farger opplevelsen og vi hører folk si: ‘’Det må være så kaldt, og der stod de i vannet….’’ og ikke minst høres en nesegrus beundring over de fysiske  anstrengelsene Peer utfører.

Det er hardt å se på PG på fjellet i kveldsluft med empatien aktivert!

PG 2015  Kjosås/Ousdal

Dovregubben og Peer (Kjosås/Ousdal)

Superlativer!

Årets Peer Gynt forestilling på Gålå fortjener så mange superlativer en bare kan lire av seg. Kostymene er også i år godbiter for øynene. Sminken, og da spesielt den Dovregubben hadde, var skikkelig bra. Ingenting å klage på lyd eller lyd. Ousdal lekte seg gjennom teksten. – Den kom lett og det var gamle kjente ord, sagt som om de var nye. Arve Tellefsen er ikke bare imponerende i sin alder. Han er en gave for alle ører og for hele oppsettingen. Lyden av fiolinen er som signalene i nervesystemet: nødvendige og selvsagt.

PG 2015 Ousdal/Peer Gynt

Peer i Marokko

PG 2015 Blokhus/ Den Grønnkledde

Den Grønnkledde (Blokhus)

PG 2015  Mads Ousdal/ Peer Gynt

Peer Gynt en stille stund

Grøndahl sa Peer Gynt våger å se tilbake på livet sitt. Det fortjener respekt. Og når jeg nå ser på Peer Gynt er det ikke like lett å projisere alt menneskelig svakt i han. Med respekt kommer empati og jeg fryser av alt det kalde fjellvannet det vasses i. Det fungerer som nedkjøling av tendensen til å le av andre. Til syvende og sist kan jeg gjenkjenne meg i Peer.

Det er mindre fokus på drukkenbolten Peer enn hva jeg har vant meg med å se han fremstilt som. Joda, det som hindrer at ordene stikker, er til stede, men er i år ikke noe som fremmedgjør verken Peer eller ordene.

PG 2015  Mor Aasees død (Ousdal/Svendsen)

Mor Aases død

Smerte -han går ikke utenom

Mor Aases død er uutholdelig. Noen ler nervøst. Klarer han dette da, Peer? Når han kommer vassende i vannet, dragende med en gammel trebåt, barføtt, går det grøss igjennom publikum. Det ser så forferdelig kaldt ut. Så skal han ta tak, siste anstrengelsen, for å føre sin mor til den siste hvile.  Dette er en særdeles tung billedsetting. Og den fungerer. Den er i stor grad lik fjorårets scenesetting, men fungerer mere treffende i år. – Det er som en som publikummer gjerne vil hjelpe Peer både å løfte, bære og komme seg gjennom dagen. Det er så en får lyst til å ta en telefon og spørre om hvordan det går.

PG 2015 Belinda Braza

Anitras forførende dans

PG 2015  Ousdal og Ellingsen, Peer og Solveig

Solveig i armene på Peer

Nasjonalromantisk fobi?

Tellefsen er som sagt, en drøm for nasjonalromatikerne blant oss. Ikke et vondt ord om denne mannen.  Bjerkestrands musikken er ikke like fremmed i år som i fjor. Men de klassiske sangperlene er altså borte også i år. Kanskje kan vi få dem tilbake?

Det er mindre dans enn det har vært. Etter forestillingen kan jeg i motsetning til tidligere, ganske enkelt ikke huske om det har vært dans. Det var Peers hopp og Anitras (Braza) sin dans.

Det er nesten som det jeg igjen har sett på, er en monolog. Med vanvittig mange på scenen.

PG 2015   Peer i Knappestøperens hånd, siste akt (Ousdal/Tindberg)

Peer i Knappestøperens hånd for siste gang. Siste akt.

Knappestøperen, en bauta?

Svein Tindberg er som en bauta i det meste. En rød tråd gjennom livet, mer eller mindre synlig tilstedet. Og med Grøndahls ord i bakhodet, blir Tindbergs skikkelse som alltid er der, som tydeliggjør, avdramatiserer og konkluderer, en å støtte seg på. Det er i seg selv en liten øyeåpner.

Årets foresstilling er tung. Teksten blir lett framført, spesielt av Peer og presten. Kanskje faller det litt mot slutten, om enn ikke i sluttscenen.  Men det det personlige dramaet er der hele tiden og helt fram, uten tvil.

Peers trøst i fantasien kommer tydelig fram i kontemplerende scener der skyene fungerer som Peers egne Rorschachtavler. Det er godt gjort!


‘’Hvilken vidunderlig trygghet og trøst i å vite seg selv separat beskyttet’’.

Dette er årets sitat valgt ut av Peer Gynt gjengen på Vinstra. Grøndahl karakteriserte Ibsens senere diktning som fotografi etter den motvillige mottakelsen Peer Gynt fikk av både mange teater- og avisfolk.  Fotografi av hva som var innenfor borgerskapets hjem. Vi kan skyte inn: Ibsens Peer Gynt er, om noe, et fotografi av menneskelighet. Ikke alt vakkert, ikke romantisk, men sant.

I år er det ingen tvil, det er storspill fra mange kanter fra Dovregubben og Knappestøper. I år imponerte Peer Gynt selv aller mest!

Da trekker vi pusten dypt. Takknemlig for å ha fått sett årets forestilling. Og med spirende forventning om hvor vi tas med neste gang.

Årets Peer Gynt pris går til ekteparet Moser, May-Britt og Edvard. Nobelprisvinnerne som er godt forankret i drømmer, visjoner (ikke helt ulikt Peer) og samtidig har bena godt plantet på jorden. Gratulerer!

PG 2015 Selfie-scene (Tindberg, Ousdal)

Selfie-scene Her ser vi Peer og med ryggen vendt mot publikum, Knappestøperen med rødt skjerf

Regi: Erik Ulfsby

Musikk: Edvard Grieg/Kjetil Bjerkestrand

Scenograf: Arne Nøst

Kostymedesigner: Christina Lovery

Koreografer: Hallgrim  og Belinda Braza

Lysdesign: Torkel Skjerven

Lyddesign: Simen  Scharming

Dramaturg: Njål Mjøs

Produsent: Peer Gynt AS

Peer Gynt: Mads Ousdal

Knappestøperen: Svein Tindberg

Mor Åse: Birgitte Victoria Svendsen

Solveig: Heidi Ruud Ellingsen

Dovregubben: Frank Kjosås

Den gønnkledde: Marie Blokhus

Anitra: Belinda Braza

Presten: Per Tofte

 

 

Sak tidligere publisert i FM i 2015