Vi lar oss begeistre av Anneli Drecker på scenen i Borggården. Det er lørdag kveld, opphold i regnet og på scenen står en stjerne uten nykker.
Olavsfestdagane i Trondheim 29.juli – 6. august 2016
Anneli Drecker, Borggården Trondheim 30. juli 2016 kl 20:30
Tekst/foto: Solveig Klæbo Reitan
Olavsfestdagene fyller for 54. gang Trondheim med lyd og liv disse dagene. Ønsket er å underbygge Trondheims rolle som nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum. Intet mindre!
Den fabelaktige Anneli
Anneli Drecker ser så vanlig ut på scenen; -hun kunne vært hverdagsvenninna til hvem som helst. Hun småprater passe masse med publikum. Hun er så trygg, lett, blid og ufarlig.
Men du verden så lite vanlig med hennes talent, stemme, profesjonalitet i fremføring og bredde i uttrykk er! Vi må la oss imponere!
Mini-konserter
Drecker delte den time-lange konserten i avdelinger slik at det nesten fremsto som sammenhengende mini-konserter. Vi fikk musikk du kan flyte av sted på slik vi kjenner fra Bel Canto. Hun fremførte også nyere musikk hun har laget med mer «trøkk». Særlig imponerende er den nyskapende, behagelige måten hun greier å presentere etnisk-inspirert musikk på.
Her strakk hun også stemmen enda lengre – fra å ha startet på nydelig sopran på de første sangene via et register som går mye dypere etter hvert presenterer hun her også noen gutturale stemmebåndsøvelser før hun umiddelbart snur opp mot sopran igjen med disco og en coverlåt.
-Da er stemmebruken ikke lengre bare flott men så imponerende at det bare er å gi seg over.
Hun avsluttet konserten med noen låter hun igjen legger solid trykk i fremføringen av og ender opp med en nydelig engelsk versjon av Arvid Hansens «Grønt lauv i snyen» («Green leaves in the snow»).
Stødig kaptein
Drecker har valgt ut musikere til bandet med utmerkede kvaliteter, med nydelig vokal ved Jane Kelly, samt gitar, bass, perkusjon, synth. Alt fremstår solid gjennomført og samstemt.
Undervegs i konserten slår det meg at en del av denne musikken er så storartet og Drecker er nå så profesjonell og dyktig at hun kunne utvidet omfanget til noen strykere – hun har en musikk og et talent og en evne som «kaptein i bandet» til å benytte også det.
–mere kake igjen?
På samme måte som artisten, er også værgudene i storslag og stiller opp med oppholdsvær, lette skyer som farges i fra hvitt/ blått via mørkere blått til fargespill med rosa og orange utover kvelden. Publikum (som i stor grad er ganske voksne) er i godt humør, hører stort sett på konserten samtidig som de åpenbart koser seg, drikker passe masse og prater med folk. Det er feelgood fremfor scenen.
Etter en time sier Drecker takk for seg. Det er mulig det kom litt brått på publikum som en liten stund er litt i stuss om hvor vidt man kan klappe henne frem igjen eller om man bare må vente. Vi venter – men teknikere og riggere inntar scenen og gjør klar til ny artist om litt.
Vi er fornøyd og har hørt storslagen musikk, men kunne altså gjerne hørt noen låter til – for Drecker har mer enn nok av verdi å dele.
Saken var først publisert på FM i 2016
Hva synes du ?