Surrealistisk og logisk. Fylt av død, eros og håp. – Gi deg over til japansk mystikk, kast fysiske lover over bord og la deg føre ut i det metafysiske univers – stødig ført av finsk sisu og altruisme. Dette er film for de kresne. Filmen: Liza, the fox fairy (Lisa, a rokatünder)
TIFF 2016 Tekst: Elisabeth Klæbo Reitan Foto: Pressefoto
Vi sitter i teatersalen på Hålogaland teater i Tromsø. Og en teatersal passer denne filmen ypperlig. Vi ler og vi ser med store øyne klisjeene fly forbi oss. Vi lar oss forbløffe. Og jammen får vi finsk melodramatisk kjærlighet servert fra Ungarn.
Dette er en ungarsk film fra 2015. Regissøren Karoly Ujj-Mesczaros har med den laget sin første spillefilm. Han er utdannet økonom, har tidligere laget reklamefilm og teater.
Historien er om Liza som arver sin arbeidsgiver, enken etter den japanske ambassadøren i Budapest. Under årene som enkens pleier, lærte hun japansk og fikk etter hvert en imaginær venn – en japansk smørsanger. På sin 30 årsdag skal Liza ut og møte sitt livs kjærlighet. Hun vet ikke hvem det er. Men, som i en roman, vet hun at hun vil møte han. Den imaginære vennen viser seg å være alt annet enn uskyldig og døden banker på for alle menn som faller for Liza. Liza er nemlig forhekset og kun uselvisk kjærlighet kan redde henne. Her kommer den finske politimannen inn. Tilsynelatende ikke forelsket i det hele tatt. Det er rom for komplikasjoner. Som regel rydder døden opp. Men Liza vil jo bare finne den store kjærligheten. Den finnes ikke i det imaginære, den finnes i den mildt sagt håndfaste finnen.
Bildene i filmen er et teater verdig. La kirsebærtrærne blomstre!
Lydsporene er viktig del av fortellingen. Også de trofast mot klisjeer.
Dette er en film du bare skal gå og kose deg med. Den kan være dyp – eller ganske enkelt et eventyr for voksne. Om forbannelser, og om den store kjærligheten.
Jeg som hadde ønsket å få med meg både noe finsk og japansk på festivalen, kunne lykkelig konstatere at her fikk jeg alt. Og mere til!
Uten tvil en film å anbefale og ville se flere ganger.
Sak først publisert på FM i 2016
Hva synes du ?