Tenk deg at du skal tilbringe 3 timer 17 minutter i kinosalen og se en film fra Manhatten, 5th Avenue.
Hva tror du Frederick Wiseman (født 1930) tar deg med på da?
Det er langt fra Woody Allens nevrose-reiser i NY til Wisemans dokumentar om livet på The New York Library. -Vi glemte til og med å gå på do! Dette var en særs fin reise inn i det amerikanske samfunn. Filmen er fra 2017. Wiseman er en erfaren dokumentarfilmskaper.
Tekst: Elisabeth Klæbo Reitan Foto: Pressefoto TIFF
Mange mennesker og litt bøker
Du får ikke presentert hvem som heter hva eller hvilke titler de har. Du får se og høre både kundebehandleren, du tas med i trapper opp og trapper ned, du får kikke over skuldra og se hva den andre leser eller ser på, du får se bakom hyllene -i logistikken og planleggingen. Men ikke minst får du være flue på veggen der biblioteket rolle og berettigelse i samfunnet diskuteres. Og du møter mange samfunnslag – fra banketter, taler, fine klær og nygreid sveis til den som sitter inne og tar seg en hvil i varmen. Alle hører hjemme.
Der avstanden forsvinner’
For oss som ikke lever på gaten, holder vi avstand til de som gjør det. Jeg har bodd i NY hele mitt liv, sier en av de som trolig er en av sjefene på biblioteket. Så fortsetter han; men på biblioteket er det ikke slik. Her er vi alle sammen.
Pulsen av NY
Bibliotekets mange roller i samfunnet blir presentert i fint sammenvevede kapitler. Intermessoene er bilder av det pulserende livet på Manhatten. Gatekryss, veiskilt og sirener.
Noen tror at bibliotek kun er oppholdsrom for bøker, sier en kvinne. Det kunne ikke vært mer feil. – Det jevner ut sosiale forskjeller, det gir ly og trygge tilholdssted, de arrangerer opplæring for eldre i bruk av data – for svaksynte i blindeskrift – for funksjonshemmede i mestring – treningsøkter for pensjonister…. Biblioteket gir kontakt med forfattere – og filmen møter vi blant annet Patti Smith og Elvis Costello under intervju med forfatter.
Det er mange scener i filmen hvor økonomi og drift av biblioteket er tema. Det amerikanske samfunnet sniker seg innpå en. Det er alvor og krever både et klart hode og et varmt hjerte, men det er usedvanlig håpefullt. Menneskenes stemmer er sterke – de tor på noe og de forholder seg til alt fra utlånstall til et sosialt ansvar.
Hverdagsrasisme
Det er sekvenser der folk forteller om skjult hverdagsrasisme på samfunnsnivå. Det kan ikke være sant, tenker jeg, når jeg hører hva de forteller. Bøkenes rolle i omskriving av historien er et eksempel som tas opp – hvor slavene fra Afrika for et par hundre år siden, beskrives som arbeidsinnvandrere, verken mer eller mindre. Bibliotekets brukere verdsetter stedet og den funksjonen det kan ha i livet dems.
Dette er ikke en fin liten film, -det er en lang fin film.
Det er fristende å si at dette er en varm og interessant liten film, men det er den ikke. Med sine 3 timer 17 minutter er den en hel dokumentarserie på en kveld. Du kan slumre underveis. Da er det bare å koble på når neste kapittel begynner. Mest sannsynlig vil du finne det hele svært interessant.
Dette er en film med dokumentering av mange snille øyne.
Dette er filmen for alle oss som elsker bøker og bibliotek- og kanskje for de som kunne tenkes elske biblioteket dersom de bare visste hvilken institusjon det er. Mesterlig fortalt.
Saken først publisert på FM i 2018
Hva synes du ?