Stopp en halv! Hva har tango på operafestival å gjøre? -En hel del, skulle det vise seg
Bilde: Per Arne Glorvigen
Tekst og foto: Elisabeth Klæbo Reitan
Når jeg bare tenker meg om, forstår jeg jo at både opera og tango handler om føleleser. De store dramaene. Hjerte -smerte-elskov og brennheit hat. Når festivalens tema er »eksil», med utgangspunkt i Flagstads eksil i Sør Amerika, ja, da ligger jo den røde løperen klar for at Glorvigen og hans menn kan entre scenen.
Vi er i Hamar Teater. Det er nattåpent i sentrum av byen og sånn skikkelig god, passe klam, sommernatt på gang. Omlag 80-90 personer har valgt å gå opp steintrappene i Hamar Teater – Hamars gamle rådhus. Klokken er 22 og lyset slokkes i salen mens lyskasterne flommer ut over scenen.
Først kommer Steinar Haugerud inn i lyskasternes hav. Med kontrabassen baner han vei inn på scenen. Og du vet hvordan det er men menn som leker med kontrabassen sin. Det merkes og rommet dirrer av en blanding av forvirring og forventning. Det er interessant, uten tvil. Men det er en stor lettelese når Per Arne Glorvigen kommer inn med bandoneonen sin og til sist; Bjarne Magnus Jensen med fiolinen sin.
Vi holder oss hovedsaklig musikalsk i Sør Amerika; Brasil/Venezuela/… Men kontakten til Europa er der og Glorvigen får flettet inn historiske poeng med italienerne og andre europeere som dro til Sør Amerika. Om skjevfordelingen med 5:1 menn/kvinner -fordi kvinner og barn skulle komme etter. Om konsekvensene av denne kjønsmessige skjevfordelingen. Om den kulturelle berikelsen det var med de musikalske uttrykkene som oppstod.
Meloder om beruselse, djevelens romanse og at djevelen er løs og en aldri så liten hai oppi det hele. Det var komponister som argentineren Astor Piazzolla og italiensk ættede De Caro med flere.
Vi fikk også et litt finurlig, men særdeles underholdende, pauseinnslag med stand up Made by Glovigen: Det var en forestilling om ulike nasjoners oppsetninger av»Peer Gynt’. Vi fikk den på henholdsvis japansk, svensk, finsk, amerikansk og dansk. Ja, kanskje det var flere nasjonaliteter med. -Mest imponerende må den japanske oppsetningen sies å være; å spille Peers dialog med Mor Aase uten å kunne si ‘nei’…. Suverent!
Jeg tror ikke jeg tar feil om jeg påstår at alle koste seg. Også musikerne og lydmannen. Det ble i alle fall to ekstranumre og etter en intens forestilling var klokken 23:30 da festen var over. Tar vi ikke feil så dukker Glorvigen opp igjen på gallaforestillingen lørdag kveld også.
Sak først publisert på FM i 2016
Hva synes du ?