Frank og Marie stråler om kapp når de prater om hverandre. Det er en overbevisende gjensidig attestføring – sterkt krydret av å være der i livet at en ikke kan få nok av å se på den andre.
(Peer Gynt Stemnet 2014 – Tekst og foto: Elisabeth C. K. Reitan)
Få Marie Blokhus til å prate om prosess. Da smiler Frank Kjosås med hele seg.
Festivalmagasinet er tilstede på Peer Gynt Stemnet ved Gålåvannet onsdag 7. august 2014 – og på det Frank Kjosås kaller en lystbetont sommerjobb.
Oppsettingen har vært intet mindre enn en suksess og vi er så heldige å få intervjue to av skuespillerne, nemlig ekteparet Frank Kjosås og Marie Blokhus.
I minuttene før Marie kommer, spør vi Frank om han ikke heller hadde hatt lyst til å spille Peer (Mads Ousdal har rollen som Peer). Frank smiler og sier at han kan gjerne tenke seg å spille Peer en gang, men det blir for mye med to Peer’er. Denne er Mads sin Peer.
Det er ikke bare rollene som er tiltrekkende med å spille ved Gålåvannet.
– Det er naturen som en spiller i med de vakreste kulissene. Det er det felleskapet en er en del av hvor bygdas engasjement og inkludering er fantastisk. Det er intenst, det er mye folk og det er mange andre kolleger en gjerne jobber sammen med. Det er kort og godt mange ting!
Marie sier også at den energien som Erik Ulfsby får til, gjorde at hun når hun hørte om oppsetting, tenkte:
– JA, dette vil jeg være med på! Jeg hadde tro på den nye energien til den nye PG oppsettingen, sier hun.
– Så er det da også et fantastisk stykke, istemmer de.
Bildet: Prepping bak scenen!
Ekteparet Frank og Marie
Frank Kjosås (1981, Hardanger) kjenner vi blant annet fra filmatiseringen av Halvbroren av Lars Saabye Christensens roman samt en rekke teater og musikal-roller. Ved Gålåvannet spiller han Dovregubben men innehar også mange andre mindre roller i stykket.
Marie Blokhus (1982, Tverlandet utenfor Bodø) kjenner vi blant annet fra filmen Jag etter vind og også hun med hovedsete i norsk teater blant annet med Blackbird ved Riksteateret og ellers roller ved Det Norske Teater. Her ved Gålåvannet spiller hun hun både Den Grønnkledde og Begriffenfeldt. Begge to spennende karakterer verdt et intervju i seg selv en gang.
Peer får gjennomgå av Dovregubben og Den Grønnkledde
Her kan du lese deg opp på stykket «Peer Gynt».
«Stallo, leage iedsjat doarvai!» – Troll, vær deg selv nok!
Vi ber Frank forklare litt om hvem Dovregubben er:
– Dovregubben er et konsentrat av alle raringene som finnes og har funnets gjennom tidene i hele Norge. Han representerer det urnorske, nasjonsbyggingen rundt at Norge er best, det norske er best… Og alt av norsk er bra. Det er sågar slik at dersom det ikke er bra så må du bare bestemme deg for at det skal være bra. I stykket har Dovregubben knep for å få til dette; man må bare rispe seg i øyet!
Dovregubben prøver å rekruttere flest mulig mennesker inn i fjellet for å ha så stor flokk som mulig. Datteren, Den Grønnkledde (Marie), er agn ut til menneskene. Hun gjør sitt for å få folk til å konvertere.
I stykket er det Peer som lar seg friste og med nød og neppe kommer seg ut derfra igjen.
Det at det er hele Norge som gjenspeiles, er sentralt i årets oppsetting og Frank tok rollen lengre med å legge til et hav av dialekter (inkludert en setning på samisk) inn i Dovregubbens tekst.
– Den viktigste setningen er på samisk, sier Frank. Stallo, leage iedsjat doarvai (Troll, vær deg selv nok).
Å våge å utvide
Vi spør om det å være med på en så dristig opplegg som en kliss ny oppsetting på en scene og i et miljø som har blitt vant med hva de skulle få se. Marie snakker om tillit. Tillit til regissør, stykket og de som er med. Og hun snakker om respekt. Respekt for de som har spilt tidligere og ikke minst for alle frivillige og bygda som har jobbet med dette i årevis. Samtidig må en tørre å risikere å gå på trynet, sier hun. Det krever at en jobber hardere enn vanlig, arbeidsviljen må være sterkere.
Dessuten er det er noe befriende med å jobbe med denne regissøren (Erik Ulfsby)også. Han er heller aldri på latsiden men gir og gir. Han er på gulvet sammen med dem og da er de sammen om vågestykket.
Bildet: Marie i sminken ved Gålåvannet hos Tonje Voigt Johannessen
Alt som ikke er i prosess, er dødt
Det er Marie som sier dette og Frank istemmer. De stråler om kapp med ordene og en kan tydelig fornemme at noe av drivkraften i jobben ligger nettopp her, å være i prosess – og være levende.
Men så må vi avslutte – det er en halv time igjen til forestilling. En forestilling med Frank og Maria i fantastiske kostymer og som de fremragende gjennomførte.
Til høsten spiller begge i Hamlet på Det Norske Teateret.
Da med Marie som Hamlet og Frank som blant annet Ofelia. Men forstår vi dem rett så er det gjerne tilbake på Gålå neste sommer – klare for å videreutvikle rollene, igjen.
For… alt som ikke er i prosess, er dødt!
Saken var først publisert på FM i 2014
Hva synes du ?