Smått og stort samlet seg for å høre Odd Nordstoga den siste julikvelden. Sitteplasser, ståplasser og ikke minst plass til å springe, hoppe og danse på virket innbydende. Småttiser og gamliser samlet seg om de musikalske overraskelsene. Festen varte i to timer og utviklet seg til en god standard familie- festivalkonsert med musikk, vafler og brus, hopp og sprett og dans av småttisene lengst bak.
Nordstogas band spilte først noen låter alene. Gitaristene Audun og Geir koste seg. Daniel med felene slengte seg med og Nordstoga kunne senke skuldrene. Vi fikk blant annet låten til Linus i Svingen og ‘Kva vil du ha for å bli glad’. Nordstoga svarte selv: Det er musikk eg vil ha! Så tredde han på seg trekkspillet (etter å ha rotet litt rundt med en elgitar i starten). Han fortsatte:
-Eit trekkspell forlenger livet, skjønner du
Dette sa mannen med 11 plater, spellemannspriser, samarbeid med et utall andre artister på cv’en og diverse produksjoner for så vel barn som voksne i sekken.
Så kom den første musikalske overraskelsen med den svenske folke/visesangeren Sofia Karlsson. Sammen spilte de Dan Anderssons Jag ventar og så inviterte vakre Sofia til allsang.
Neste inn på scenen var TrondheimSolistene og det ble mildt sagt folksomt på scenen. Vi diskuterte litt lyden, men deler av følget mitt var soleklare i sin dom: Lydbildet ble veldig bra når TrondsheimSolistene kom inn. Litt skurr fra lyden også i dag, men fest ble det.
For så kom også Blåmann Blåmann –besetningen på scenen. Nordstoga spilte i tradisjonsmusikk-bandet tidligere og viste stor glede over å invitere dem inn på scenen sammen med seg ikke minst på ‘Tippe Tippe Tuve’.
Jeg mistet ganske enkelt oversikten over hvem som var på scenen. Men jeg fikk med meg at Daniel Sandén-Warg var der med felene sine, David Wallumrød med tangenter, Erland Dalen med trommer, Thomas Tofte med gitar, Geir Sundstøl med bass og….(Audun og…)
Konserten var drøye timen da det virkelig tok av med radio-hit’ene ‘Ein farfar i livet’, ‘Bestevenn’, ‘Grisen’, ‘Frøken Franzen’ og ‘Farvel til deg’.
Så ble steminigen naturlig nok påny på oppadgående og vi ville ha litt til –og fikk litt til ‘Bestevenn’, ‘Lause ting’ og sist men ikke minst ‘Oppå himmelen’ med Blåmann Blåmann. Da var det kvelden og små og store kunne hoppe glade hjem med en bestevenn og kanskje en ’’en bessfar å vende seg til. Alt som en gjeng rundt og lurar på, i farfar sitt naust er det allltid råd. Ja, ein farfar i livet skulle alle ha.’’
Saken tidligere skrevet for FM – usikkert hvilket år og hvilken festival
Hva synes du ?