Magical Girl – saftig samfunnskritisk drama.

Kan du se for deg hvordan Kubrics Eyes wide shut og David Lynch dysterhet kan smelte sammen på en varm sommerdag  når du kan gå barbent og med lyse khaki-shorts ? Dette skjer i Vermonts film Magical girl. 

MAGICAL GIRL

TIFF 2016                   Tekst: Elisabeth Klæbo Reitan                          Foto: Pressefoto

Filmen er spansk/fransk og fra 2014 av Carlos Vermut

Den er vakker og se på – og det er som en kan mistenke regissøren for at det er men hensikt. Forfengelighet og forgjengelighet, materialisme, ensomhet,  kjød og destruktivitet i maktspill på mange plan. For historien til disse menneskene er ikke fin. Vi følger den arbeidsløse litteraturlæreren som desperat jakter penger for å kjøpe gaver til sin dødssyke datter, som passerer grenser for å få penger og begynner presse den rike juvelerens kone. Hun på sin side som på sin veg for å gi han penger – passere egne grenser og selge seg til en sadist. Og eksfangen som kler på seg sin ridderrustning og rydder opp for dem alle på det mest voldelige vis en kan tenke seg. Men en viss morbid orden blir det. Dette er en trist film fra en tung tid. Den er fra dagens Spania.

Tung og håpefull, dødsdømt og destruktiv. På overflaten skal alt se passelig greit ut. Filmen er mørk. En ser menneskets tilbøyelighet til å velge de mørke veiene selv på lyse dagen. Hvor langt kan mennesket gå for å nå sine mål?Hvilke verdier er til syvende og sist hellige? Svarene er nedslående.

Filmen stiller seg i rekken av filmer langt fra feelgood og underholdning på festivalen. Verdt å se – og å se igjen.

 

Sak først publisert i FM i 2016