Det er er en forferdelig film. Den er verdt å se.Saul Fia (Sauls sønn) er en av de mest sette filmene under TIFF 2016. 

SAULS SØNN

TIFF 2016    Tekst: Elisabeth Klæbo Reitan    Foto: Pressefoto

Vi er tilbake til 2.verdenskrig og i en konsentrasjonsleir. Filmingen lar oss følge Saul. Slik han forholder seg til det som skjer, slik får vi se det. Det går ikke an å ta inn alt med åpne sanser, det er mye vi må forholde oss distinkt til. Likevel merker vi at det skjer. Bildene kan gjøres uklare, følelsene kan stenges ute, oppgavene kan utføres mekanisk.

Saul er en del av sonderkommando – de som har som oppgave å hjelpe til med massakrering med gassing og brenning. De vet hva de gjør- og de vet at de kommer til å bli byttet ut og selv måtte lide samme skjebne.

Samtidig med at det i gruppen av fanger forberedes opprør og flukt (de har ingenting å tape), begynner Sauls private kamp om verdighet. Han ser en gutt han tenker er hans sønn. Nå vil ha begrave gutten på en verdig måte. Men da trenger han både å gjemme liket, få tak i en rabbiner og grave en grav.

Dette er en sjelden sterk historie om hvordan et mennske forsøker å overleve, om krig inne i krigen og krig i fangenskap.

Mest av alt sitter jeg igjen med historien om mannen som forsøker å berge sitt åndelige liv og finne verdighet midt i galskapen. At dette kan virke absurd, men at det er livsviktig.

Laslo Nemes film vakte oppsikt i Cannes i 2015 -og vant priser.  Det forstår vi. Dette er en særdeles sterk historie fortalt på en skånsomt brutal måte. Dette er en Arthaus-film.

Skuespillere. Geza Röhrig, Levente Molnar, Urs Rechn, Marsin Czarnik, Todd Charmont Running.

Anbefales!

 

Sak tidligere publisert på FM i 2016