Direkte fra en som kjente Kirsten Flagsad, som har møtt henne, hørt henne, fått henne til å smile og hjulpet henne med engelsk uttale. Dette var unikt. 70 år forsvant.

-Kirsten var usedvanlig nærværende i Strandstua når Beddy Noakes fortalte.

KFF 17.6.18  Anna Noakes, Biddy Noakes og Annika Åsen

På foto: Anna Noakes, Beddy Noakes og Annika Åsen

 

Tekst og foto: Elisabeth Klæbo Reitan

Kirsten Flagstadfestivalen er i tett samdans med Kirsten Flagstadmuseumet -og på programmet finnes alltid foredrag av musikere, kunstnere og kjennere som forteller om sang, musikk og gjerne om Kirsten Flagstad, i Strandtua der Flagstad ble født.

Søndag 17.6. var det Beddy Noakes og Egil Akselsen sin tur til å fortelle.

 

The Mermaid Theatre – London

Noakes forteller om familien, faren og om teateret – om naboene (sentrale kulturpersonligheter som Karl Rankl- som Flagstad bodde hos 1946/47). -Vi får et  lite snapshot inn i miljø rundt Kirsten Flagstad – hvem var de som var rundt henne i tiden i London.

Beddy Noakes – datter av Bernard Miles dom var en viktig person for Flagstad i etterkrigsårene. Miles etablerte The Mermaid Theatre i familiens hage i  London, og Beddy,  født i 1938,  var en av ungene hans og en del av miljøet rundt Flagstad i  1940 og 50-årene.

Beddy forteller om at faren tok henne med på alt mulig han hadde lyst å se- fra opera  til idrettsarrangement- fra hun var omlag 9  år. Han var stort begeistret for Flagstad og gjorde mye for at hun skulle komme seg videre , gå gjennom en transission, som Beddy kaller det. Situasjonen for Flagstd etter krigen er vel kjent – og Beddy beskriver  det som at  Flagstad var psykisk sliten og at hun nok tenkte at karrieren var over. Men Kirstens hardtarbeidende og kompromissløshet til kvalitet var tiltrekkende for Miles og var noe å alliere seg med.

Dugnad, krafttak , frivillighet…kall det hva du vil:

Kontrakten mellom teateret og Flagstad, er fint innrammet og tilgjengelig på museumet. Signert med vitner (- blant annet  Furtwängler – om jeg husker rett). Her står det omhyggelig  beskrevet rollene – både til Flagstad – hvor hun forplikter seg til å synge med sin beste stemme og med all sin pust og at teateret og ensemblet (som inkluderte Miles barn og familie) skulle behandle henne med den respekt hun fortjente, oppmuntre og få henne til å le. Kort oppsummert – et vakkert uttrykk for respekt og verdighet.

KFF 17.6.18 Biddy Noakes (born Miles)

Å fylle 360 grader rundt

Teaterscenen var  slik en idag er vant å se teaterscener – der scenen er i midten og hvor publikum kan sitte på alle sidene. Dette er en utfordring for sangeren som da skal fylle rommet -også det bak seg. De tidligere scenene var sangeren med ansikt mot publikum. Men Flagstad tok dette – og helt stillestående leverte hun. Ikke fakter – ikke dansende rundt, men stillestående.

Beddy forteller om ensemblet og  med fem- mannsorkester og chello. Hun sier det er fantastisk. Det var fantastisk med silence, stillness and the sound of a chello – i tillegg til Kirstens stemme. Det var rent og vakkert.Fantastisk!

Purcells opera og engelsk tekst

Teateret ble påstartet bygget i 1947 og stod ferdig til åpning i 1951. Der sang altså Flagstad Purcells Dido. Beddy forteller  om at det var stort arbeid for Flagstad å lære seg teksten – og at hun var iherdig med å få dette til. -Som barn var det også noe Beddy skulle hjelpe til med – å få Kirsten til å uttale riktig.

Takk for fløyten, Kirsten

Som et postludium spilte Beddy Noakes datter Anna Noakes fløyte for oss i Strandstuen. – Anna var baby da Kirsten døde, og hun ble tilgodesett (i Kirstens testamente) med et fond som hun fikk utdelt da hun ble 21. -Det brukte hun til å kjøpe sin første kvalitetsfløyte.

KFF 17.6.18 Entusiasme og begeistring!

På bildet:Annika Åsen, Anna Noakes, Beddy Noales og Ragnhild Nyhus

Egil Aslaksen  –  Flagstad og liederkunsten

Etter en liten pause var det Egil Aslaksen som fortalte om lieder- tradisjonen og hadde gjort et platevalg  hvor vi fikk høre om urmeldodien (som vi finner i Bethoven sin 6. symfoni). Han forteller om sangens kommunikative verdi – da den når lengre enn prat. Han tar oss med inn i lydbilder som vandrer- hvor språkene henger på som ‘nye’ konstruksjoner- som forsøker å romme lydbildene som vandrer  nordover.

Det er kunnskap – det er vennlig posjonert – og det er vakkert belyst med sanger sunget av Kirsten Flagstad.

Pusten 

Akselsen forteller om Richard Strauss’ begeistring for Flagstad etter å ha hørt henne synge Bethoven – slik Bethoven hadde skrevet  det… uten å puste! Før han døde,skrev Strauss fire sanger dedikert til  Kirsten Flagstad; Vier letze lieder. Disse urfremførte hun i London i 1950.

KFF 17.6.18 Egil Aslaksen introduseres av A Åsen

Norsk, gjerne på norsk

Akselsen forteller at Flagstad gjerne sang norsk -også ute i verden. Han forteller at hun fra London når det ble broadcasted til hele verden- valgte norsk. Han forteller at  dette har vært litt frustrerende for de som ikke forstår norsk – men at de likefullt holder fast i platene sine – fordi det er Kirstn Flagstad (altså kvalitet). Selv om de ikke forstår teksten.

Kirsten Flagstad Festivalen har i år satt nye rekorder- været ha hjulpet på og hjulpet folk ut av sofaen – men programmet har også vært svært godt.

KFF 17.6.18 Gøril Songvoll og Annika Åsen

Påtroppende festivalsjef Gøril Songvoll og muesumsleder AnnikaÅsen

KFF 17.6.18 Hulleman

Hullemann – blid publikummer

KFF 17.6.18 Biddy Noakes (Miles)

 

 

Saken var først kort innom FM i juni 2018