Pressefoto: En av filmens to regissører, Natasha Merkulav

En film om døden og kjærlighet, som intelligent tar for seg temaer som kjønnsroller og hat mot LGBTQ-personer i dagens Russland.

TIFF 2019, fra konkurranseprogrammet. Opprinnelsesland Russland, Estland og Frankrike. Regissør og manus: Natasha Merkulova & Aleksey Chupov. Originaltittel: TCHELOVEK KOTORIJ UDIVIL VSEH. Framvisning på Hålogaland Teater, onsdag 16. januar

Tekst: Selma Skov Høye

Sibirsk landsbyliv og machokultur

Egor arbeider som skogvokter i Sibir. Han bor i en landsby sammen med sin høygravide kone, deres sønn og hennes far. Egor er vell respektert i lokalsamfunnet, og passer godt inn i et tradisjonelt bilde av hvordan en mann skal være. Han er macho, slåss mot krypskyttere og viser sjelden følelser. Det ingen vet, er at han også har en dødsdom som han holder hemmelig for alle, inkludert sin familie. Han har nemlig kreft i nesten siste stadie, har innfunnet seg med dette og velger å ikke dele det med dem rundt seg for å ikke vise svakhet. Av legen får han vite at han kan forvente å leve rundt to måneder til.

Håndteringen av en dødsdom

Sykdommen blir oppdaget av dem rundt ham når han kollapser offentlig, og familien hans forsøker forgjeves å hjelpe ham. Frustrasjonen over å maktesløst være vitne til å miste noen som står dem nær spilles ut utrolig godt, på lik linje med Egors tilsynelatende manglende evne til å forholde seg til deres frustrasjoner. Blant annet tar konen han med til landsbyens trollkvinne, men det hersker liten tvil om at Egor ikke har noen tiltro til metodene hennes. Senere møter han henne i skogen, hvor hun har brukt alle de nytjente pengene på vodka, og sammen sitter de og drikker på en trestubbe. Hun synger en sang om et sibirsk sagn, hvor dragen Zhamba forkleder seg som en grå and ved å rulle seg i støvet, og unnslipper dermed døden når døden kommer for å hente den.

I mangel på andre valgmuligheter forsøker Egor det samme, og dem han omgir seg med tror han er ved å gå fra vettet når de finner ham på bakken i gåseburet om morgenen. I fortvilelse over sin skjebne, bestemmer Egor seg for å gå enda lengre. Som en mann som passer inn i den ur-tradisjonelle, russiske forståelsen av kjønnsroller, vil den beste måten han kan gjøre seg ugjenkjennelig for døden være dersom han forkleder seg som kvinne.

Mannen som overrasket alle

Ikledd en rød kjole, svarte høyhælte boots, en liten skulderveske og sminke, beveger Egor seg ut i landsbyen uten stor fanfare. Han blir møtt av forvirring og sinne. Landsbyens reaksjoner tegner et godt bilde av dybtgående fordommer tilknyttet LGBTQ-spørsmål og transpersoner i Russland – sønnen blir banket opp på skolen, og Egors gravide kone utbryter: “Hvorfor kan du ikke bare dø som en mann!?”. Spesielt i en av scenene, hvor Egor kommer til en bygdefest, er det ikke vanskelig å lese uttrykkene til festgjengerne. Folk stirrer, flytter seg bort og lager ufrivillige grimaser mot dette uventede vesenet som har trengt seg på. Spesielt interessant er det at denne scenen ikke inneholder skuespillere, men er opptatt fra den faktiske 1. mai-festen i landsbyen, hvor landsbyboerne hadde samtykket til et dokumentarisk opptak uten å være informerte om hva de skulle forvente. Overraskelsen glir fort over i vold, og for å spille ut forkledningen tar Egor imot slagene uten å forsvare seg, i motsetning til hva hans “tidligere jeg” hadde gjort.

Intelligent håndtering av tabubelagte temaer

Kort sagt, oppnår Egor å slippe fri det verste i distrikts-Russlands mentalitet mot transpersoner ved å vise seg offentlig kledd som kvinne. Filmen lykkes i å intelligent ta opp temaer som kjønnsroller og hat mot LGBTQ-personer i Russland, men uten at det egentlig er det den handler om. Det er et sosialrealistisk eventyr, med et bredt spektrum av flerdimensjonale karakterer. Egor, som taust forholder seg til alt som skjer rundt – og mot – ham i et desperat forsøk på å lure døden; hans kone som er trukket mellom kjærlighet og frykt for sin døende mann, og forvirring og sinne over at han endrer seg så radikalt i den siste fasen av sitt liv; konens tidligere tafatte far, som uventet trår frem for å beskytte Egor og tar grep i hjemmet når det rakner; og Egors venner som prøver å forstå om han holder på å bli gal som følge av kreftsykdommen, men samtidig er fristet til å slutte seg til massene som vil forsvare landsbyens tradisjonelle verdier.

Det er en film man tenker på lenge etter at man kommer ut av kinosalen.