Vi gliste, lo- og koste oss stort på sommerteater på Atlungstad.

Flere verdener flettet seg sammen når Turnekompaniet for 6. året satte opp sommerforestilling på Atlungstad. I år var det William Shakespears forunderlige stykke En midtsommernatts drøm fra 1500- tallet som stod på programmet.

Hva skjer når ting tåkelegges – og det vi tror var drøm er virkelig? 

Hva skjer når noen trikser med trylleri og ikke får det til?

Hva skjer når åndeverden blander seg inn i vår, med smådjevler og alver med egne behov og begjær?

Tekst og foto Elisabeth Klæbo Reitan

En midnattsommers drøm skal angivelig være laget til et adelig bryllup på 1500-tallet. Opprinnelig skal stykket være plassert til Athen, men her er vi altså på Atlungstad (Stange kommune i Hedemark). – både i teaterstykkets manus og i den virkelige verden.

Det er torsdag og klokka nærmer seg 22. Dagen har vært grå og regnfylt men YR sier at det ikke skal regne noe mer denne dagen. Det er 4. juli, men denne sommerkvelden kan ligne en kveld i midten av august både i farger, råhet og temperatur. Vertskapets tepper tas imot med stor velkommenhet. Vi pakker oss inn, drikker te og tar skjerfet en ekstra gang rundt halsen når vi forventningsfullt benker oss for å se utendørsteater.

Før vi vet ordet av det, er vi invitert med i noe. Anders Kippersund kommer inn- småsnakker om seg selv – medisindosett, krykke og vernesko. Det er tilstrekkelig interessant til at vi ufravikelig begynner å se på scenen, avslutte småpraten og smått om senn er han altså blitt Snekker Snapp framfor øynene på oss. Jonas Jeremiassen Tomter selger program, men før vi vet ordet av det….så er han Skyttel. Vi tåkelegges varlig …og plutselig er vi igang med å se på selve stykket: Apal (Kate Pendry) er klar til å sette opp et teaterstykke og fordele rollen fordi de har fått i oppdrag å lage en forestilling for et bryllup. Skyttel kan nok tenke seg å spille de fleste rollene men får utdelt rollen som Pyramus, Snekker Snapp blir mur og Fløyte (Nils Oortwijn) skal spille Thisbe. En kan allerede nå bli litt svimmel når rollene skal spille andre roller, når skuespillet skal spille skuespill, men dette går så elegant for seg at det bare er å lene seg tilbake og følge med.

Manus er mesterlig skrevet til å passe nettopp her en sen kveld. Det lekes med lokale henvisninger som å flykte til gærne sida, en kan smile i skjegget, en kan la seg underholdes og det er lett å forstå. For alle som har forhold til Shakespear med engelske uforståelige tekster, er denne forestillingen en gave. Ordene flyter lett – kanskje kan en tenke det er et lettbent nødrim i ny og ned – men det kler forestillingen, er forførende og fint og ikke minst så setter et begeistret publikum tydelig pris på det. Det er mange morsomme rim, men jeg tok ikke notater så jeg kan ikke gjenta – jeg lot meg heller underholde og gledes.

I denne forestillingen er Thesevs ikke hertug av Athen men eier av brenneriet (teaterstykket foregår altså på Atlungstad brennegri). Hans kone Hippolyta er ikke amasonedronning (og opprinnelig et krigsbytte), men eier av gods og gull og ikke minst golfen (Atlungstad golf). Sammen har de et fornuftsekteskap – og nå skal altså hans datter og hennes sønn gifte seg – fordi foreldrene tenker det er lurt, forretningsmessig lurt.

Sønnen til Hippolyta er Demetirus og Thesevs datter er Hermia. Demetirus kan godt være med på avtalen – selv om han leker med Helena på kroen. Hermia kan derimot ikke tenke seg å gifte seg meg Demetirus. Hun har allerede innledet et forhold til en av arbeiderne på brenneriet, Lysander, og de to bestemmer seg for å flykte fra situasjonen sammen.

Parallelt med dette foregår det et drama i alveverden parallelt med vår verden. Alvekongen Oberon og hans dronning Titania har en ekteskapelig tvist. Oberon legger en plan for å få Titanias kjærlighet tilbake – en plan med trylleri og fortrollelse. Oberon får hjelp av verdens søteset lilledjevel Pukk. Men selv om Pukk på sitt vis vil vel, så går det så aldeles galt når hun skal ordne opp. De som skal bli forhekset blir det, men trolldommen faller feil og det blir intriger og drama.

Titania forelsker seg ikke i Oberon, men i et esel (som er Skyttel som er forhekset av Pukk), Demetirus blir stormforelsket i Helena (som har vært fotelsket i han og ikke klarer tro at det er sant), men også Lysander forhekses til å forelske seg i Helena og avsky Hermia. Hippolyta og Thesevs må danse etter og gjøre som eselet befaler. Hermia er søkk fortvilt for plutselig har hennes kjæreste mistet all interessee for henne og ser kun på hennes venninne. Helena forstår heller ikke noen verdens ting, hun var dønn forelsket i Demetirus og tryglet og ba – og plutselig er han dødsforelsket og hiver seg inn i kamp mot Lysander for å vinne henne. Hun kan ikke to annet enn at de håner henne og gjør narr. Ingen har det bra!

Bare Oberon og Pukk er uberørt– og det er de som har satt kaoset istand. Det ble bare så langt fra det Oberon ønsket seg. Pukk får beskjed om å gjøre om på det de har gjort.

Alle dysses i søvn igje – og når de våkner er det som om alt kun har vært en drøm. Når de våkner er de likevel så mye klokere enn før det hele begynte – og de som skal elske hverandre gjør det, ting blir som de bør bli. Oberon får igjen sin Titania, Lysander elsker igjen Hermia, Demetirus elsker Helena. Ja selv Hippolyta og Thesevs ser en ny vår for forholdet sitt.

Handtverkerne som har fått i oppdrag å spille skuespill på bryllupet, skal sette opp Pyramus og Thisbe som de skal fremføre. – Dette er en historie fra romersk mytologi der elskende misforstår situasjonen og i fortvilelse tar sitt eget liv (ja, som i Romeo og Julie også).

For en glede!

Det er ikke noen vits å lete etter en å trekke fram noen enkeltprestasjoner – det var en sann glede å underholdes av hele troppen – og det synes så inderlig godt at her fungerer det mellom dem.

Skuespill, formidling og stemmer som bærer

Det er noe eget med stemmer som bærer. Med stemmer som bærer selv om vinden blåser og det er langt mot natt – sånn at de på bakerste rad kan få med seg det som sies. Stemmer og lyd som bærer selv om skuespillerne hopper rundt – er her eller der. Det er noe med sang som gleder – og når Skyttel drar av gårde med sang, er det ikke bare morsomt – det er fint også!

Stemning

Det er kveld og det dunkle lyset stjeler sitt. Det er likevel ikke til å underslå at en her har et ensemble som ikke er redd for å bruke farger, og det er fargerikt det vi får se på. Selv de som skal være konforme og antydningsvis være modest i tøy og farger, har noe ved seg som gjør at de ikke blir kjedelig. Når jeg sitter hjemme etter forestillingen og tenker på kostymene, slår det meg hvor godt de klarte å få dem til å være en understrekende undertekst. Pukk’s alvelignende antrekk med kortbukser og strømper er ikke langt unna smånissene våre. Helena s smaragdgrønne torso og knallrøde leppestift, Oberons flourescent grønne skjegg, ja, selv Fløytes leppestift som Thisbe – det er fabelaktige små detaljer som gjør det ekstra vennlig for øye å se og hjernen å forstå.

Vi fikk med oss en midtnattsforestilling – som hadde hatt premiære selveste st.hans aften. De har spilt forestilling klokken 19 og klokken 22 flere kvelder. Jeg er glad at vi valgte den seneste – det er ekstra sjarmerende da.

Hatten av for et temmelig selvforsynt i ensemblet

Inga – Live Kippersund tor vennlig imot oss når vi kommer og ber oss ta med pledd. Hun står som ansvarlig for regi, kostymer og visuelt konsept. Hatten av for det!

Musikk er komponert av Eivind Strømstad sammen med Johanne Kippersund Nesdal som også spille Helena. Musikken ble spilt av Atle Ungstads Orkester som består av Eivind Stømstad, Alf Kippersund Nordseth og Morten Strypet. Produsent og ansvarlig for program/foto var Jonas Jeremiassen Tomter (som også spilte Skyttel). Jonas og Peter Kippersund står som produksjonsassistenter. Marjan Oortwijn-Waaijenberg står som ansvarlig for både alveørene og eselhodet.

Turnekompaniet står som arrangør -og mange av dem er også gjengen bak Hamar Teater. For oss som bor på Hamar kan det gjerne gå ut på ett hva som er hva – (Hamar teater og Turnekompaniet). For deg som hører til andre steder kan du vite at Turnekompaniet potensielt er tilgjengelig også utenom Tangen (hvor de er lokalisert) og Hamar (hvor flere av dem driver Hamar Teater).

Etter forestillingen var vi skjønt enige om at dette må bli en tradisjon:

Å se kompaniets sommerforestilling. -For maken til underholdning og lett tilgjengelig latterkilde må en lete lenge etter.

Vi snakker kvalitetstid. Vi snakker fabelaktig kulturopplevelse!