»Olavsfestdagene i Trondheim skal være en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum» …. »I et flerreligiøst samfunn skal Olavsfestdagene by på kunst og kulturaktiviteter som anerkjenner troens og tvilens betydning for mennesker til alle tider.»
Det er Olavsfestdagene som skriver dette på sine hjemmesider. Det er en visjon og målsetning det står respekt av og som vekker nysgjerrigheten. Årets festdager ble arrangert fra 28. juli til 3. august i Trondheim.
Tekst/foto: Elisabeth Klæbo Reitan
Samtalen er sentral
Noen år tilbake fikk vi rock og pop servert i borggården – det var store navn og god stemning. Det er fortsatt noen konserter i borggården men det er langtfra dette som trekker oppmerksomheten mot festdagene.

Ved første øyekast kan det se ut som det er mye prat på disse festdagene og det er mye av det som gjerne betegnes som den gode samtalen. NRK P2 har daglig sendt fra Vestfrontmøtet – samtaler i ulik drakt -men tema er hele tiden rettet inn mot Olavsfestdagenenes tema for 2019 som var metamorfose.
Metamorfose er et begrep som finnes innen mange felt – som geologi, zoolog og biolologi hvor en beskriver omdanningsprosesser. Men det er et ikke sjelden brukt begrep innen kunst. Forandring, omdanning og utvikling kan være nødvendig, og er et ende fascinerende tema.
Samtalene verdsettes av publikum og noen sier dette gir rom for de mer komplekse opplevelsene hvor tanken også blir stimulert.
Når NRK år etter år velger å sende fra disse samtalene, må det også være et tegn på at de treffer noe mennesker i det ganske land ønsker å få stimulert. Festivalen gir på sin nettside, uttrykk or ønske om å være en »verdibasert møteplass som omfavner, i stedet for å ekskludere, og som løfter fram betydningen av både tro, håp og rettferdighet, ved hjelp av kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større.» Med dette ønske om å inkludere er det interessant på se hvem som er invitert inn til å snakke. Kanskje trenger vi enda større oppmerksomhet mot denne type samtalearenaer i dagens samfunn med spørsmål om hvem vi er (og hvordan vi har blitt de vi er), hvor vi vil og hvordan vi vil ha det med hverandre og kloden. Det er i år 18 år siden verdikommisjonen leverte sin rapport, kanskje er det en aldri så lite tiltak i kommisjonens ånd som utspiller seg i Trondheim en gang i året under Olavsfestdagene. Kanskje kan Trondheim faktisk være et sentrum for helbred av samfunnet med dette fokus.
I festprogrammet ser en at det er mange som skal snakke slik som prester, preses, Vårt Land, NRK P2, tidligere straffedømte, etterlatt, helbredet, journalister, forfattere, statsviter, religionshistoriker, generalsekretær, muslimer, mormoner, kristne, klimaaktivister, byråd og mange flere. Det oser av intellektuell refleksjon på høyt plan. Det er innslag av høy kunstnerisk kvalitet – som pianokonsert med Lisa Moore og de engelske The Unthanks. Det er foredrag og film, det er teater og konserter – og det er rom for mange som har mye å fortelle og de som vil høre.
Når jeg ser på programmet med et skjevt blikk (for da ser en visstnok best), så ser det ut som ‘den enkeltes historie om egen utvikling» er sentral. Men også utvikling for kloden og miljøspørsmål er satt på dagsorden en dag – og noen viser til utvikling i mer abstrakte former – som Griffiths orgelkonsert som illustrerte utviklingen av orgel og orgelmusikk.
Et innslag på programmet het »Den som har ører, hør!» Det var arrangement i biblioteket hvor fortellinger fra bibelen ble lest. Det er morsomt at denne bibelsiteringen fra Matteus evangelium brukes, og det en nok uttrykk for en kjerne i årets program. Jeg kan skrive under på at dersom du er en som vil høre (og alle vil vel det dersom en har kapasitet til det), så er nettopp dette festdager å prioritere. I grenselandet hvor en åpner opp for dialog er det alltid noe en må avgrense seg for, og kanskje må en etablere kjøreregler for hvordan kommunisere. Det er jo også et spørsmål om hva som skal kommuniseres og hva som er interessant for de ulike ørene. Kanskje har Olavsfestdagene funnet en måte å lykkes med dette på – det blir svært spennende å følge dem videre.
Vanskelig å orientere seg
Festivalen er dessverre litt utilgjengelig for en utenforstående. Layouten er fin og hvert enkelt arrangement har høy kunstnerisk eller faglig kvalitet – men i det å skulle orientere seg i dette er det en viss mangel på brukersnitt. Festivalavisen i papirform er kjempefin, informativ og riktignok kan en bestille den via nettsiden. Det hadde vært smart med et annet format på programmet som møter en på nettside når en søker orientere seg om hvor en bør gå og hva en bør prioritere. Når det er sagt; Olavsfestdagene er fornøyde, publikumsrekord og godt besøk. Det er verdt å vektlegge det siste.
Vår Frue Kirke

I Vår Frue kirke (kirken drevet av Bymisjonen – tilsvarende Tøyenkirken i Oslo) har vært mye brukt konsertlokale også under Olavsfestdagene. Her var det blant annet en stemningsfull konsert med The Unthanks torsdag kveld. The Unthanks er folkgruppa bestående av tre søstre fra England som beveger seg i landskap mellom rock, pop og folk/vise. Konserten var populær og utsolgt – og klangen kledde det gamle kirkerommet godt. De som fikk konserten med seg var svært fornøyd. Vår Frue rommet også de daglige samtalene under tittelen ‘Min tro’ og teaterforestillingen basert på Blixens fortelling om Babettes gjestebud (Hordaland teater) og mer til.

Billedkunst
Billedkunstneren som fikk oppmerksomhet i år, var Håkon Gullvåg. Hele 12 utstillinger inkludert tilgang på hans overveldende atelier.
Festivalprogrammene var også dekorert med Gullvågbilder. Selv fikk jeg med meg to- tre av utstillingene – den som henger i Hospitalskirken og i hans atelier.

Gullvåg skal ha for vane lage mange utgaver av de portrettene han lager – noe kjelleren hans bærer preg av. Malingspaletter hinsides fornuften – eller ‘som en skulptur‘ som noen andre kalte det, står tilgjengelig. Det er med billedkunst, som det meste andre: Noen av oss lar oss sjokkere, noen blir forført, noen lattermild, noen provosert og andre vet ikke helt hvor kulen traff når en trekker pusten i etterkant. Men det å få titte inn på det nesten private, er noe mange liker og som får oss mennesker til å stille oss positive. Det kan oppfattes som raust å være villig til å dele så mye så mange steder . Det kan også oppfattes som en noe ukritisk gange fra flere parter.
Gullvågs bilder er i hovedsak portretter, mange bestillingsverk og en del religiøse motiv. Noen år tilbake fikk han sågar henge bilder i Nidarosdomen. Det skapte debatt. Det er disse bildene som har hengt i Hospitalskirken under Olavsfestdagene og vi fikk dermed ta dem nøyere i øyesyn.
Motivene med inspirasjon fra bibelske fortellinger, er naturlig nok noe helt annet enn portrettene hans, men paletten er den samme tunge. Til å være en portrettmaler er det interessant å se hvor karakterløse mange av hans liturgiske illustrasjoner er nettopp i ansiktet. Portrettene er naturlig nok hans tolkninger av dem, men menneskemengder og illustrasjoner blir, hva jeg oppfatter som, abstrakte avtrykk. Jeg liker både science fiction, moderne kunst og det klassiske uttrykket: -På noe vis oppfatter jeg at Gullvåg er et sted imellom. For meg er det derfor godt å se bildet av arken – det lyser opp, forhåpningsfullt og omsorgsfullt skapt. Det er et bilde jeg kan romme og kunne sluppet inn i hjemmet mitt. Dette kan forstås som at det er håp jeg trenger.
Det er med kunst som med annen virkelighet- det som er sett kan vanskelig la seg være usett.
Det går gjetord om Gullvågs iver etter å lage Maria-bilder til Vår Frue og Olavsfestdagene – en ide unnfanget (eller iverksatt) på forsommeren i år. Det fortelles om malingen som ikke hadde rukket og tørke før bildene ble hengt opp og en enorm skapervilje.
Mange er begistret og en ting er i alle fall sikkert, dersom dette er bredden Olavsfestdagene tenker profilere en kunstner hvert år, så er det noen andre som allerede nå kan begynne å svette. Når det er sagt – det hadde vært morsomt om de gjorde det – bød på billedkunst i vanvittig omfangsikt format som del av diskursen de ønsker å underbygge. I år har jeg sett, men ikke hørt en diskusjon. Kan Olavsfestdagene klare det – å vise og romme diskursen rundt det de viser? Det hadde vært utrolig interessant! Kan vi se Bleken i denne bredden til neste år?Da kommer jeg!
Mangfold i Trondheims gater
Nidarosdomen var selvsagt også arena for mange musikalske innslag. Byscenen er brukt – Rune Andresen var der med forestillingen Lykkeliten. I Borggården spilte blant annet The Cardigan, The Septhember When og Highasakite for å nevne noen. I samarbeid med kinoen ble det satt opp filmer som også viste til Olavsfestdagenes tema. Det var gudstjenester i mange former og fasonger, marked. pilegrimsvandring. Det er muligheter å gå inn på arenaer en lett bare går forbi i hverdagen, benytte tid i nasjonalhelligdommen som Nidarosdomen er.
Og som et lite krydder var det mye annet liv og røre i byen samtidig. Det var noe for både kropp, sjel, øre og øyne i Trondheim disse dagene. Nå kan det også oppfattes som noe hektisk og fragmentere oppmerksomheten. Åndelig føde kan drukne i lukten av humlebrygg fra Bryggerifestivalen, lukten av nybakte brød,delikatesser fra havet og annet mat fra Matfestivalen. Samtidig så gir dette et godt bilde av samfunnet og de ulike preferansene en har. Hvis dette blir en tradisjon at dette foregår samtidig, så er det jo en mulighet for å nå flere – og nå andre. Kanskje kan en til og med bli inspirert i sitt eget i relasjon til de andre. En kunne binde sammen de ulike leddene i behovspyramiden: Fra mat og drikke som en basis for både trygghet, sosial tilhørighet og så videre helt opp til selvrealisering med svar på store spørsmålene med meningen med livet. Jeg har troen!

Noe overasket fikk jeg med meg en konsert med DDE på vei opp til Nidarosdomen. Ja, tenkte jeg – hvorfor ikke! Det var først etterpå det gikk opp for meg at det var en konsert i tilknytning til matfestivalen som også foregikk samtidig som Olavsfestdagene og at det var Namdalens område som bød på live DDE.
I skolegården p Katedralskolen, foregikk enda en festival – Bryggerifestivalen; Trondheims ølfestival.
