CD-Omtale: PIANO
Pianist Mona Spigseth og TrondheimSolistene med musikk av Henning Sommero og Bertil Palmar Johansen. Øra studio 2019
Tilfeldigheter, for den som tror på sånt, gjør at jeg idag sitter med enorm og vakker musikk strømmende ut i leiligheten. Lyd som får meg til å stoppe opp og lytte, følge med litt ekstra. Det nærmeste jeg kommer i det å beskrive det for deg, er når du er ute i naturen og blir var for at noe skjer — noe er nært – et vindpust i bladene -en kvist som knekker – stillheten – et dyr som beiter og en himmel i bevegelse som med skyggelegging varsler om at forandring er på veg.
Tekst/foto: Elisabeth Klæbo Reitan
Det var på Olavsfestdagene 2019 jeg møtte på tre av kunstnerne bak CD’en jeg nå skal beskrive. Noe beskjemmet må jeg innrømme, at jeg ikke visste hvem de var da jeg traff dem. Jeg trengte ikke ta mange steg ut i verden før noen kunne opplyse meg. Så nå vil jeg dele det med deg også.
Mona Spigseth er ansatt som universitetslektor ved NTNU, Institutt for musikk – og beskrives som å være glødende opptatt av talentutvikling. Jeg må lete litt for å finne informasjon om henne, men finner på siden til Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse hvor pianistene/ akkopangnatører beskrives, at hun har vært solist for alle de norske symfoniorkestrene og TrondheimSolistene, gitt konserter i Italia, Spania, Danmark, Sverige og England samt at hun er en ettertraktet akkompagnatør. Spigseth er fra Sør Odal – utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo.
Dette er hennes første soloplate.
Produsert av Øyvind Gimse, opptak/mix av Jo Ranheim ved Øra Studio Trondheim 2019.
I tillegg til pianisten Mona Spigseth og produsent Øyvind Gimse, traff jeg på komponisten Bertil Palmar Johansen. En som for mange i Trondheim er en kjent skikkelse som fiolinpedagog ved Trondheim Kommunale kulturskole i tillegg til at han har jobbet som lærer i komposisjon ved Trondheim musikkonservatorium – hvor han også studerte fiolin og komposisjon i sin tid. Palmar Johansen er født i 1954 på Sunnmøre og merittlisten hans er lang med verk for både instrumentale og vokale besetninger, bestillingsverk for ensembler og solister. På hjemmeside hans finner vi at han har over 120 verk på opuslisten og blant noen av de mange han har samarbeidet med, bør nevnes TrondheimSolistene som han har komponert flere storeverk for, det samme gjelder for solister som Randi Stene og Eir Inderhaug.
Vitenskap og kultur -samarbeid med Moser.
I vedlegget til CD’en beskriver Palmar Johansen hvordan han har samarbeidet med May-Britt Moser – nobelprisvinneren- og hvordan musikk har blitt til i dette samarbeidet. Hans verk Khroma ble fremført i forbindelse med feiringen av Nobelprisen og etter dette har han samarbeidet med Nobelprismottakeren i grenselandet vitenskap og kunst. Palmar Johansen beskriver transkripsjoner av cellebevegelser: gridceller, kantcellerv og fartsceller i bevegelse transkriberes til noteark. Noen spor på CD’en er mer eller mindre transkripsjoner og musikalske oversettelser, som spor 4 (Noe om å finne veien) på skiven. Spor 6 på skiven, er i større grad en musikalsk ballett etter assosiasjoner fra den deskriptive beskrivelsen (Hippocampusvariasjonene). Palmar Johansen beskriver at stykkene er laget …’med de samme byggeklossene – de samme elektriske impulsene.»
PIANO
Stereoanlegget er gammelt og jeg kan ikke skryte på meg at det gir det lille ekstra, men lyden som strømmer ut er så klokkeklar at jeg stusser over det. Det er uvant og det må skyldes særdeles godt handtverk i studio. Det høres ut som om jeg faktisk har flygelet hjemme hos meg. Ikke noe mindre enn imponerende er selve lyden.
Spigseth spiller godt nedpå tangentene og med tydelige avtrykk. Det er varme og personlig tilstedeværelse i anslaget. Samtidig er det ikke noen tvil om at hun teknisk er hjemme i det varierte tonebildet og den noe krevende formen, samtidskomposisjon kan være. Det er lite rom for å hvile på skjæret i de stykkene hun har valgt ut, og det høres ut som hun gjerne leder an både når det skal roes ned og når det skal ropes ut. Det er ingen tvil om hun er solisten.
CD’platen har 9 spor. Spor 1, 7, 8 og 9 er verk av Henning Sommero.
Sporene 2,3,4,5 og 6 er verk av Palmar Johansen.
Spor 1 har overordnet tittel ‘Vegen, pianovariasjoner over sangen ‘E slåttatæja’‘. Her er Sommero godt gjenkjennelig – det er framdrift og styrke som fint bygger opp forventningen til hva som kommer videre. Flygelet får svulme – være så snodig og rart det kan med lek over halvtoner, triller, skjevhet og alt som er rart og vakkert på samme tid. Det er Sommero og da er det ikke til å undres over at det er lyrisk også når det er noe som haster stakkato framover -og Spigseth spiller som satt hun der og spilte akkurat for deg, forståelig. Fingrene er sterke og godt trent. Det er ingen tvil om at dette er trygt turfølge, og du kan med full trygghet høre på det hun forteller. Jeg får en assosiasjon til opplevelsen av musikk til stumfilm – her en film uten foto men med tydelige ord. Med Sommeros rot i folketonen, om enn det er aldri så modernisert, er det trygt å begi seg utpå dette og det er en genial åpning av CD’en.
På spor 7,8 og 9 er det en annen side av Sommero vi får møte. Dette er samtidsmusikk på høyt abstrakt nivå. Spigseth og TrondheimSolistene behersker også dette – i et intenst samspill.
Med spor 2 kommer Palmar Johansen inn. Rytmen endrer seg. Tonus endrer seg. Stykket heter Danse i måneskinn og er i assosiasjon til Edvard Munchs bilde Livsdans. – Celler fyrer og leter seg fram, det er orden, kaos, tidsnød, det oppleves, sanses og forstås -alt i høy høy fart.
Spor 3 (Palmar Johansen) In a blue circle, er beskrevet i CDen som å sitte ute og observere høsthimmelen vende seg mot vinteren: Lydbildet er ettertenksomt, svevende og lett. Også her er det slik at du fristes til å se etter hva det er som skjer – det skaper en stemning. Er det en fugl, er det en annen farge på skyene nå enn i går, skjer det noe med temperaturen? …dette er musikk som gir stemning og setter igang noe i den som lytter.
Spor 4 Something about finding your way – er hva komponisten beskriver som en dialog mellom to gridceller. Palmar Johansen skriver »Jeg har satt en gridcelle på hver av pianistens to hender og latt de spille i vei. Det er to spretne celler, så høyre og venstre hånd fyker opp og ned på klaviaturet…men ja, de finner veien – helt ut til siste takt…både cellene,hendene og pianisten.»
Spor 6 Hippocampus variations, concerto for piano and string orchestra (Palmar Johsnen). Her får vi med TrondheimSolistene sammen med Spigseth. Som Palmar Johansen skriver, så griper han her til noe som gir en annen klang enn i de stykkene som var ‘rene’ transkripsjoner. Det fungerer svært godt med Mona Spigset og TrondheimSolistene. Inn i min egen stue strømmer det ut heftig dans for flygel og strykere. Det er et drømmeaktig slør over det hele, det lurer farer bak hjørner, det er spenning og allianse. Det hadde vært spennende å se en ballett til dette!
Kort oppsummert: En enorm og vakker opplevelse med god lyd.
Bertil Palmar Johansen -en multikunstner
Bertil Palmar Joansen maler også bilder. På hjemmesiden hans, er det mange fine bilder å se. Også her et uttrykket modernistisk men også figurativt og naturinspirert. Absolutt verdt å se!
Aktuelle linker
http://www.bertilpalmarjohansen.com/bio.html
CD’en kan også høres på spoitify:
https://open.spotify.com/album/6Z6WHxXzXx4x4hWIICAhd8?si=Cw8G235VSP-KP6Xmx_UEFA
Du får blant annet kjøo\pt platen på Platekompaniet og du finner det også tilgjengelig på You Tube:
2 Tilbakeping