Vi merker alle at høsten sniker seg innpå nå, ullplagg er kommet frem, sandaler pakket vekk og regntøyet behørig brukt. Det er derfor med en skrekkblandet fryd at vi lar oss friste til utendørskonsert en lørdagskveld i september.
Skrekken slipper og det blir bare fryd og glede igjen. Vi er på operagalla inne i skogen i Stange – og vi koser oss sammen med 5-600 andre.
Teks og foto: Elisabeth Klæbo Reitan
Stedet er Kvennstugua i Vallset – et bygdetun og grendemuseum i Stange kommune i Hedmark, som årlig huser utendørsteater men også museum og kafedrift.
Vi kommer kjørende en drøy halvtime fra Hamar, parkerer på parkeringsplasser og jorder og går de siste hundre metrene opp til tunet. Elva bruser, amfiet som møter oss er tiltalende og rundt på tunet er mange gamle bygninger. Fasiliteter som utedo innbyr til nostalgisk mimring, og ei gammeldags krambu viser tydelig at vi er på et museumsområde. I kveld serveres det kaffe, rosinboller og brus.
Vi skal ikke glemme musikken, som er påskuddet for denne skogsturen og verdt en sak i seg selv. Det er bare det at omgivelsene og settingen er så sjarmerende at den må få litt spalteplass den og.
Takk for at du er du!
Både ordføreren og en annen vallsetning takker Volungholen når gallaen er over. Mye hviler på bygdas egen operasanger, OperaBernt. Alle i Innlandet vet hvem han er, for han gjemmer seg ikke inni en kategori men trår til som både skuespiller, sanger og arrangør. Det er ikke vanskelig å se at han er scenevant og litt av en skøyer. Det er på sett og vis et av varemerkene hans, han trekker en vits, drar fram gitaren, han gjøgler rett og slett. Med et lurt blikk og et sjarmerende smil får han så og si alle med seg. -Bare Bernt Ola er på scenen så smiler folk.
Volungholen samarbeider med Roger Andreassen, Kari Bekken fra Ringsakeroperaen og Solbjørg Tveiten i Stange kommune om denne gallaen. Bekken og Tveiten er kveldens konferansierer.
Bern Ola Volungsholen
Bernt Ola Volungholen – eller OperaBernt som hjemmesiden hans heter- er utdannet fra Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Operaakademiet i København. Han debuterte ved Den Norske Opera og Ballett som Papageno i Alexander Mørk-Eidems oppsetning av Tryllefløyten. Han freelanser og synger konserter både i inn og utland, men ikke minst er han lokal – ikke bare for Vallset , men for musikkmiljøet i Innlandet.
Nå har han altså invitert med seg en sangervenn fra utlandet, Denzil Delaere, og en norsk kollega, Astrid Nordstad, til å synge. I tillegg har vi et orkester under ledelse av Christian Skarbø Tenfjord, fløytist Tom Ottar Andreassen og Ringsaker Operakor. Som alltid er det et stort apparat bak med lyd, kaffekoking, parkeringsvakter, kioskselgere og alt som gjør at opplevelsen ikke bare blir vakker men også bekvem.
Første del vies Carmen av Bizet
Uten stopp spilles fire stykker. Overtyren (orkesteret), Les voici (med operakoret), Toreador (synges av Volongholen) og Habanera (synges av Nordstad).
Vi er satt på sporet av hva denne kvelden skal gi oss. Lyden er balansert men alt annet enn for mye, koret kommer fint frem da de synger norsk tekst, orkesteret markerer seg allerede her som et bakteppe som skal romme alt som skjer på scenen denne kvelden, elva suser livlig og sterkt i bakgrunnen, både Volungholen og Norstad beroliger oss med sine sangprestasjoner om at det er kvalitet på gang. Det er bare å lene seg tilbake og ta det inn.
Det er klart for kveldens første stille hulk.
Delaere får fram tårene hos publikum når han fremfører Donizettis Una fortiva lagrima (E’lisir D’amore). Lyden bærer vennlig og fint, stemmen hans når mykt fram til oss der vi sitter rett ved lydmannens telt. Dette var nok den sangen han fremførte best i kveld. En riktig smørsanger – positivt ment – med fylde og varme i stemmen. Som sagt – en fremføring å la seg berøre av.
Dernest fremfører Ringsaker Operakor R. Søderlinds melodi Mjøsa fra oppsetningen I Cancelliraadens Dage som Ringsakeroperaen satte opp i 2011. Et nakent, modernistisk stykke. Det er litt usikkert for meg som ikke kjenner dette fra før, om lydbildet ble riktig. Slik det fremstod i kveld, må det være krevende å synge -spennende og krevende å lytte til.
Kveldens fineste opplevelse
Fløytisten Tom Ottar Andreassen fremførte sammen med orkesteret, fløytekonsert i C-dur av Mozart. Dette var vakkert, rent, presist og akkurat passe intenst til å være Mozart. Elva bruser bak, orkesteret rammer det hele inn, det er ikke konkurranse om lyden og det hele blir en en fantastisk lydmosaikk hvor fløyten kommer frem på en usedvanlig vennlig og samtidig tydelig måte. Ja, jeg vil si at dette var kveldens vakreste musikalske del.
Denzil Delaere
Delaere er belgisk tenor (med piano og sang som instrument), utdannet fra Royal Conservatory of Ghent i 2013 -med høyeste karakter kan hjemmesiden fortelle! Hans repertoar spenner (også dette fra hans hjemmeside) fra klassisk opera, Schubert, Brahms, Beethoven, Fauré, Poulenc, Rachmaninov til samtidsmusikk.
Operasangere kan jo synge på de merkeliste språk – og er scenevant til å lære replikker og tekst. I en av Volungholens humoristiske innslag, blir Delaere gjenstand for skjemt. Som svar på ‘‘Itte sant, Denzil?’ skal han svare ‘Ja, veldig bra!‘. Da er det bare for Volungholen å fyre løs…og utedo -spøken om den storartede opplevelsen av å gå på utedo – som naturlig nok bekreftes med ‘Ja, veldig bra’, får publikum til å la latteren runge. Så får vi håpe at han vet hva vi lo av.
O sole mio
Siste nummer før pausen er O sole mio som Volungholen og Delaere fremfører sammen. Volungholen delvis med gitar i en jovial posisjon – og Delaere som en vennlig og velvillig gjest. Stemmene kler hverandre godt.
Så er det tid for rosinboller kaffe, brus og ikke minst godlynte treff med kjente og ukjente.
Det er feststemning og forventning etter pausen
Etter pausen er det først Morgensang av Elverskud/Gade, så får vi smakebiter fra hva vi kan vente oss på Ringsakeroperaen til høsten. Det synges to sanger fra Barberen i Sevilla av Rossini; Largo al factotum og Una voce poco fa med henholdsvis Volungholen og Nordstad. I kveld er det på italiensk – men vi loves at det i høstens oppsetning blir i norsk språkdrakt.
Astrid Nordstad
Norstad er mezzo sopran fra Trondheim. Hun debuterte på Den kongelige danske opera, som Flora i Verdis La Traviata i 2015. Også hun har studert i Oslo og endt opp ved Operakademiet i København (Den kongelige danske musikkonservatorium, Operakademiet). Til høsten utgjør hun en av de profesjonelle sangerne på Ringsakerpperaens oppsetning Barberen i Sevilla.
To venner på tur
Vi er tilbake til Bizet og Perlefiskerne, det er igjen tid for duett med Delaere og Volungholen. Au fond du temple saint, synger de. Volungholens stemme blomstrer opp. Ja, det er nær sagt som han tar litt luven av både Delaere og orkesteret når han lar tonene flyte ut og fylle dalen. Det varmet å høre.
Avslutningsnummeret var Puccinis Nessun Dorma fremført av orkesteret, Delaere og Ringsaker Operakor.
Unikt
Det var en opplevelse å være her, midt i GærVælset (les: ekte Vallset) i den godlynte nedtonede Hedmarkske patriotismen, humoren og med noe så høyborgerlig som opera. Dette viser at det er ikke lengre er slik, det er opera for folket, som det heter i Oslo. Ordføreren takket, andre takket. Volungholen delte ut blommer og hjemmelaget øl. Det er en low-kee som er helt unik for noe så bra!
Lydene var overlag balanserte og fine. Elvesuset ligger som en livsstrøm som omkranser det hele- og lydbua gjør en fin jobb med å forene instrumenter, sang og natur. Dersom lyden fra scenen hadde vært kraftigere, ville noe av poenget med å ha dette utendørs forsvunnet.
Det var et lignende opera arrangement her i 2017 – da er det håp for at det byr seg muligheter også senere. Vi håper det!
Kvennstugua: https://www.kvennstugua.no/
Volungholen: http://operabernt.no
Delaere: https://denzildelaere.wixsite.com/denzildelaere
Norstad: https://www.astridnordstad.com/
Ringsakeroperaen: http://www.ringsakeroperaen.no/
Hva synes du ?