Konfekteske og genistrek

En liten genistrek fra Trondheim dukket opp i postkassen en dag. På en plate hadde Øra Studio klart å samle 40 små melodier som hver for seg er en liten novelle.

En gave til musikkskolelærere – og en aldri så liten konfekteske med 40 smakebiter til oss andre.

Tekst og foto: Kulturogfestivalmagasinet Kufema/2020

Fra første tone forstår du at dette lar seg høre hvor det skulle være.  

Komponisten Bertil Palmar Johansen har endelig fått utgitt en plate med noen av stykkene unge musikere i Trondheim har fått glede av over flere tiår. Og en må virkelig ikke la seg lure av at dette er musikk-skole-musikk, forstått som noe alle kan spille. Med seg på platen har han toppmusikere som Marianne Thorsen (fiolin), Øyvind Gimse (cello), Mona Spigseth (piano) og Jarl Strømdal (gitar).

Komponisten

Kanskje er det unødvendig å skrive noe om hvem komponisten er? Uansett, la oss ta litt om han og hans portefølje. Med sine over 150 verk har Bertil Palmar Johansen en portefølje som spenner seg over både tid og genre. Fra musikk for barn og unge, kammermusikk, orkesterverk og til opera. Han har også vært med i et art-science-prosjekt samarbeid med Nobelprisvinneren May Britt Moser og Kavliinstituttet, Trondheim Solistene og filmskaperen Johan-Magnus Elvemo (Into Whitness). I 2019 ga pianisten Mona Spigseth og Trondheim Solistene ut Piano med melodier av Johansen og Sommero. Sist, men ikke minst, har han skrevet det som skulle være åpningskonserten til Olavsfest i Nidarosdomen 2020; Dronningoffer. Dette siste er flyttet til 28.07.2021.  

For små og store i Trondheim er Bertil en kjent person. Ivrig lærer og formidler – og ikke minst skaper av musikk som kan gi det lille ekstra som gjør det enda litt morsommere å spille, en tittel en forstår og som underletter å tolke, stykker som viser sider ved musikalsk finurlighet en enkelt kan stifte bekjentskap med uten å måtte drukne i store tunge verk.   

Bertil er også maler og har selv malt forsidebildet. To gode venner, to bamser, en lemur og en hare, vil jeg tro det er.

To gode venner

av Bertil Palmar Johansen,

Øra Studio, mai 2020.

Ved første gjennomhøring  ble jeg bergtatt av intensiteten og variasjonen. Jeg kan godt forstå at dette er laget for å nå fram, som en pedagogisk formidling av musikkens mange språk og mange muligheter. Likevel var det morsomt å høre det sammenhengende, som en fortelling av 40 deler. Det var nesten som en dokumentarfilm. Eller kanskje som en dobbel peche kucha!

Jo, det tror jeg, en dobbel peche kucha, takk!  

Det kan virke noe fragmentert å slippe til 40 selvstendige stemmer som skal få plass i løpet av en god time. Men du kan trygt la deg følge med sammenhengende uten pause. Det er mye som gjentar seg, klangbilder, variasjon av hvile og rytmer, dans og drama, og en blanding av hvilke instrument som spiler sammen. Derfor får du en rytme , en puls som gjør at du kan lytte konsentrert og aktivt hvilende underveis.  Du har ikke lyst til å stoppe. Og plutselig er det slutt.

Johnsens sammensetning av melodiene gjør dem til et verk i seg selv.

Full pakke!

Samtlige utøvere får det til å klinge i instrumentene sine. Det er ikke å forvente at alle skal få det til – men det må være en flott motivasjon for den som skal lære seg å spille å høre hvordan det kan høres. Musikklærere – bruk denne – i små og store biter!

Samtidig så er denne kvaliteten på spillingen noe som gjør at det fungerer fint som en helhet sammen.

Jeg legger spesielt merke til at etterklangen og resonansen er påfallende fin i mange av fremføringene. Dette har selvsagt noe med studio, opptak og timing i klipping å gjøre, det har noe med musikken å gjøre men ikke minst med kvaliteten på hvordan musikerne trakterer instrumentene sine. Det er kanskje selvsagt her, men likevel er det verdt en kommentar.

Norsk Musikkforlag har også gitt ut noter til flere av disse melodiene. For kr 199 får du et hefte med 10 av komposisjonene som er laget for at strykepedagog enkelt kan kompe sin elev eller legge til rette for samspill mellom fiolin/cello/bratsj og pianoelev. Du finner også flere av Johansens verk i noteform der.

Melodiene –assosiative fragment fra gjennomhøring

Øyhopping (fiolin og gitar). Middelalder er her med myke fraseringer og vennlig inntoning. Du kan høre historiefortelleren som vennlig fører deg inn en verden av muligheter. Enkelt og lett, mykt og vennlig, lovende, vakkert med et anslag av savn.

Alvedans (piano). Det er noe annerledes som kommer inn på scenen. Mystisk, skummelt og litt lokkende. Du kan så vidt gjenkjenne folkemusikken, Sæverud… Du snurres rundt, som forhekset. Pianoet klinger.  

Pøsende regnblues (gitar). Du hører det plutter regndråper ned – og følelsen er god. Du er garantert tørr på bena under denne bluesen –og den henger fint igjen i høytaleren når du er på vei til neste melodi.

Høstfarger i gata hvor Erik S bodde (cello og piano). Vi er langt mer inn i det lyriske her, på vandring på gjenglemte stier og gammel brostein. Ettertenksomt.

Tinnsoldatvals (piano). Fingrene lener seg stødig, også stødig snublende, over tangentene. Du kan godt være i HC Andersens univers på vei ned, standhaftig, og stødig. Langs Nidelven, må vite.

I natt har det snødd (fiolin). Siden jeg nettopp har vært med tinnsoldaten nedover er det vanskelig å ikke la meg følge videre av dette. Men nå er det kaldt, og kanskje litt mørkt. Moll-stemingen tar en, men selvsagt er det vakkert.  

En liten boogie-woggie dans (cello og piano). Nå passet det superfint å tas med i litt lystigere lag – og hva passer bedre enn en boogie woogie da? Ta en svingom, det er på høy tid. Dette må være en aldri så liten slager på enhver avslutningskonsert!

Vals blå (piano). Bildene i titlene passer veldig fint. Vi danser i moll i et Monets landskap. Ikke langt fra tinnsoldaten vi ble kjent med for litt siden. Litt mer nedsunkent i stemningen. Vakkert klinger det.  

En vals til Regina (fiolin og gitar). Her er en vals med en helt annen temperatur. Nå er det nesten fest på lokalet, romantikken ser sitt innsmett og det uten tvil vår i luften. Vakker liten melodi som  må passe til ethvert sommerbryllup.

Gullfisk (cello). Drama kan en bare forestille seg. Hvor er gullfisken- og hva vil den? Celloen slår til – og det rykker litt ekstra til i magen.

Hestehoven danser (fiolin og piano) Du kjenner sommervinden stryke deg over armen, gresset tøyer og bøyer seg, hestehoven strekker seg – så langt opp den bare kan –og vinden stopper plutselig opp.

Rødholmen (gitar). Så var vi i middelalderen igjen. Er det monne noen som går langs vegen og nynner? Gitaren danser over strengene, klangen fester seg godt, du får nesten lyst å danse etter. Barbent på en  gammel myk-kjørt landeveg. Trallende. Det må være fint på Rødholmen.

Fisketuren (fiolin og gitar). Nasjonalromantikken må da også få synge litt. Kanskje er det fisketuren hvor en liten person får følge med en stor. Fisken som glapp og roen når kveldsstillheten senker seg ved kveldsbålet.  

Drømmen og valsen (cello og piano). Langt inni drømmen, der dragningen er sterkest og viljen svakest, møtes alt som skal danse sammen til en dags.

Marihøne fly (fiolin og piano). Nåtid og dyreliv, marihønen med egen vilje, hit og dit, om jeg vil fange den og ønske, kanskje, men den gjør som den vil!

Lilla (piano). Ettertenksomt pianospill. Hva betyr lilla? Tangenten trykkes stødig men vennlig ned, lyrisk og klangfullt, introvert men ukomplisert. Og samtidig behagelig gjentagende og syngende.

Kråkebollevalsen (fiolin og gitar). Lettlivet sommer, svaberg og fuglesang. Fiolinen drar forhåpningen opp og sammen avslutter de en fin vals.

Månefisk (cello). Her får vi igjen kjenne magadraget til celloen. Vi er i det mystiske store- kanskje månefiskens univers er slik? Langt der ute –eller langt der nede. Ikke for lettskremte sjeler, men samtidig som det er en trygg hand når du likevel er der. Jeg er langt inni huler, dypt inni juv og øyner noe som synger så forlokkende langt der inne.

Bølgemelodi (fiolin og gitar). På overflaten kruser bølgene fint. De danser, en troløs dans. Skifter med vindkastene. Hiver seg rundt, skummer, svinger, finner en kulp og snor seg rundt. La deg følge med.

Stilleben med gult (piano). Gjenklang av en av a de store, kanskje flere – så får du se nøyere på stillebenet. Jeg er ikke helt sikker på om du er sikker på hva du ser, om jeg er sikker på hva jeg hører. Men det jeg vet – er at det er noe. Noe som kan være enormt lite eller bittelitt stort. Moderne musikk på en snedig og tilgjengelig måte. Gjenkjennelig Johansen, impresjonistisk uttrykt av Spigseth.  

Jenta fra Hebridene (fiolin og gitar). Det letter og det er en fortelling som kan fortelles fint. En ukomplisert fortelling dette her.

Gynge med seilbåt (gitar). Ettertenksom gynging. Bevegelsen tar deg med. Seilbåt, fang, gyngestol… Sol på huden og vind i håret. Pust i nakken og varm hånd. Vakkert. Vuggevise like gjerne. Rom for klang.

To venner (cello og piano). Lengsel og historie. Celloen drar deg fint opp og fram.

Grønn (piano). Med kjappe og rene anslag, spilles det. Fingrene må ikke snuble i hverandre, men iveren er der. Her må en holde tungen rett i munnen – og det er bare for meg å la meg underholde, se og lytte. Uforpliktende og lovende med framtidstro.

Breiflabb (cello). Gjenklang og resonans. Det fortelles noe her som …er verdt å lytte til. Er det breiflabben som synger sin dype sang? Lyrisk og gjentagende er rytmen. Variasjon over et tema. Blupp. Dypt i det indre, langt ned i dypet. Oiii!

Dukkevals (piano). Så enkelt kan det sies, så enkelt kan det gjøres. Lett og halvt på skeive og så opp igjen, Ikke la deg stoppe. Prøv igjen. Det går fint, skal du se. Det blir vakkert og stort. Men så..Så er det bare å prøve å igjen! Du ser det for deg, det er …en som prøver , som har det i seg, men som enda ikke er helt der.  

SMS fra Antonio V (fiolin og piano). Heeei! Her har vi vært en gang før – men jeg klarer ikke å sette fingeren på det. Jovisst! Det er nok ham som sendte sms’en. Fiffig liten sak!

Blåveis (cello og piano). Tung og vakker, kort liten sak. Ettertenksom?

Snøhest (cello) Dramatisk start, krevende lange drag med fine ettertoner. Varsomt. Lek på tvers og skrå, snett og rent, tekniske finurligheter og forsiktige strofer i det fjerne. Dyktig er den unge som kan dra dette i land! Det er uten tvil musikk for et vinterlandskap, for film, om snøhest!

Færøyværingen (fiolin og gitar). Jommen tror jeg Færøyværingen kunne by på en svingom i blant, det er med gode tanker denne fortellingen er skrevet om han. Vakker liten sak, fiolinen og gitaren danser så fint sammen, trengs ikke noe mer i verden. Kunne bare ønsket den varte litt lengre.

Lykkens Stjerne (fiolin og gitar). Se for deg et landskap, en kveld hvor verden har gått til ro. Lengsel og signøynermusikk, mend det er håp om bedre tid. Ei stjerne å følge.

Makrell (cello). Tilbake i det våte element med celloen. Lettere enn der nede i dypet med breiflabben, her får vi hele stimen med oss. Det blinker, hvem er kongen i stimen, hvem kommer først, alle eller ingen –hele gjengen i flokk.

Danselåt (fiolin og piano). Her skal det danses- for konge og drott. Taburen slås i gulvet, frem skrider askepott.

Noe om å drømme seg bort (gitar). Klassisk gitar, tone for tone, akkorden består av mange strenger, sett dem sammen og ta dem især. Drøm deg bort og la tonene føre deg videre. Det er flott.

Shake my boat (fiolin). Klassisk fiolin med lekent spill – ens eget ekko kommer tilbake.  

Rav (piano). Melodisk og mollstemt, klang, stemmer. Tempo. Heller ikke dette for en hvilken som helst elev. Men – vakkert og finurlig skrudd sammen til noe rart og behagelig.  

Solgangsbris (fiolin og gitar). Lett gjentar fuglen at det er morgen og solen står nå opp. Vi får en fin blanding av gammelt og nytt, fra middelalder til moderne røffere riff. Også her er det litt snopent at det alt var slutt.

Marihøne fly (piano). Der kom den, ønske meg…, kryper på hånden, den flyr like lett sin vei!

Høstfarger i gata hvor Erik S bodde (piano). Vi er der vi var sammen med celloen, nå danser pianoet alene over tangentene. Ettertenksomt og observerende. Tar inne alle fargene, lydene, luktene…brostenen.

Hestehoven danser (piano). Nå danser hestoven alene, fiolinen har forlatt siden sist, men tangenten følger hestehoven av sted… både med og uten stilk… danser ettersom vinden fører den av sted.  

Det er bare to ting som er trist med platen. Det ene er at jeg skulle ville hørt mer av det som det da ikke er mer av. Korte stykker er korte. Det andre er teksten på selve coveret- som er litt lite tilgjengelig.

Ellers- så er dette bare en plate å kose seg  med!

Se Bertil Palmar Johansen sin egen hjemmeside:

http://www.bertilpalmarjohansen.com/

Se også anmeldelse skrevet på klassiskcd-bloggen:
https://klassiskcd.blogspot.com/2020/05/musikk-du-kan-bli-venn-med.html?fbclid=IwAR1Bnq76hE9F9zi4Q-ZhZMFVK9EH4l_ZQbcX4aS6rTqfJfW1lOyB87tUUDg