Det ligger så fint til ved vannet, med ei brygge som selveste Skibladner kan legge til ved, stor fin golfbane som nabo- og et eget sommerteater om kvelden klokken halv åtte. Atlungstad Brenneri er stedet du bør besøke innen 5. juli i år. Da kan du få med deg årets sommerteater – Shakespear – med landets fineste Turnekompani og Hamar Teater.
Se og kjøp billetter via: http://www.turnekompaniet.no/hamarteater/
Tekst og foto: Elisabeth K. Reitan
Sommervarmen ligger som en innpåsliten beiler hvor enn du snur deg. Nede ved vannet er det likevel ikke så ille. Når du runder svingen tas du vennlig imot av vertskapet som både er smitte -og menneske- vennlig og sørger for at alle får sitte med forsvarlig avstand. Fra du har rundet denne svingen når portene åpnes kl 18:45, blir du tatt hånd om. De er som et fint innstilt urverk, disse folkene. Du er bedt i selskap og vertskapet gjør hva de kan for å se til at alle har det bra.
Sjørøvere, riddere, fekting – eventyr og sagn
Inga-Live Kippersund står for manus, regi og visuelt konsept. Hun skriver selv i programmet om det å gå fra det mest kjente Shakespaer stykke i 2019 (En Midtsommernattsdrøm) til i år det minst kjente, Perikles, prinsen av Tyra. -Et stykke så freidig satt sammen av både dette og hint med lånte fjær fra både eventyr og sagn.
Det er en sammensetning som lar den lekne regissøren leke. De framfører da også stykket som var det en lek. Energifullt -selv i den svært varme sommerkvelden. Og stykket spisses lekent med de ord som velges.
Men som alltid ligger det alvor her. Nennsomt ikles fortellingen humor, den pakkes vakkert inn både med farger og lyd men likevel forsvinner ikke dramaet fortellingen.
Kort oppsummert
Perikles er prins av Tyre som frarøves sitt kongerike og må flykte. Først flykter han til et sted hvor det er hungersnød. Da blir han redningsmann som bringer korn og vin. Heller ikke der er han trygg og reiser videre, men nå forliser han og skylles opp på en strand. På dette stedet finner han sin kone, som også tilfeldigvis, er prinsesse. Når det er trygt å reise hjem tar han kona med og reiser. Underveis på reisen fødes datteren, mens det går ille med kona. Perikles er ulykkelig. Hans setter datteren bort for at hun best mulig skal få vokse opp. Så mister han de begge, kone og datter. En går i kloster. En selges som prostituert. Han vet ingenting om dette. Så….. skjer det som skal skje i en komedie.
Kunstverk
Hvert tablå er et kunstverk i seg selv. Ikke pittoresk men fortellende. Havet er gestaltet av skuespillere i store blå kostymer som beveger seg slik urolig hav kan: Helt uanfektet slik at du ikke kan la la være å både bli litt fasinert og litt uvel samtidig.
Ved hver seilas går forteller (Gover) over scenen med en seilskute. Som et spøkelse, som en undertekst, som et bilde på selve livets reise.
Ordene
Freidig og selvsagt kan de gjerne bruke slike klisjeer. Det fungerer akkurat som det skal.
Her har vi å gjøre med noen som tar for seg av symboler og virkemidler på en nesten banalt enkelt måte. Det er så skikkelig og profesjonelt. Og det fungerer så knakende godt.
Det fungerer veldig fint med forteller som geleider oss gjennom tid og sted.
De (regissørene) skriver selv i programmet (som både var underholdende, forvirrende og lærerikt å lese – verd sine kroner!) at det er noe av det mest ‘karnevalistiske’ de har gjort. Og de skriver at stykket ‘kanskje har den mest groteske og mørkeste grunntematikken og kanskje blitt den barnsligste forestillingen vi har spilt i våre sju år på Atlungstad.’
Manus er en godt bearbeidet versjon av stykket -angivelig lite satt opp i Norge før. Fremst av alt er det en versjon som kler ensemblet.
Samspill
Musikken er som alt annet her, som understatement og knytter sammen hendelsene. Jeg tar meg i å hvile i musikken innimellom og lete etter hvilke verselinjer de leker med, før jeg villig lar meg avbryte når det skjer noe annet på scenene. Det er ikke mye hvileskjær, alt er fint bundet sammen med stødig føring leder fortellingen videre.
Moralen er
Jeg er ganske sikker på at de rette menneskene ville kunne klart å bli dramatisk opprørt – også av dette. Selv om det skal godt gjøres når alvor fortelles så lekende lett, snilt, tydelig og respektfullt.
For det er alvor. Tittelen på forestillingen er mannen fra gærne sida og slett ikke Perikles. Å være fra feil side – av broen, av vannet, fjellet… å ikke høre til. Tidsaktuell tematikk om forskjell, vi og dem, og ikke minst om hva en må gjøre for å bli akseptert. Hos noen må en bringe noe til gards, hos noen må en plages. Alle er vi oss selv nærmest.
Selv om dette er dypt alvorlig, både hvordan vi tar imot og hvordan vi selv møter det andre, så fortelles det på en fint lite moraliserende måte. Du forstår det så godt og kjenner det igen. Men, nei, det er selvsagt ikke morsomt når en vil pisse på den som ikke er herfra.
Det er noe fint hvordan det vonde handteres. De som gjør vonde ting blir riktignok satt på plass. Men, det er med fortellingens kraft. Det gode overvinner det meste og med vennlighet (og litt vakker visdom) forsvinner menneskehandel, prostitusjon og fordervede livsmønstre.
Dette må bare sees. Flere scener leker med tema. -Og også dette med glimt i øyet og respektfull hand.
Anbefales!
Det tar deg bare halvannen time fra Oslo. Ta toget til Stange eller Hamar. Midt i mellom der finner du teateret fram til 5. juli. Brødrene Andders og Jonas Kippersund mottok i år Frilansprisen av Skuespillerforbundet. Nå får du sett – og hørt dem – skund deg og få det med deg!
Så får Gud velsigne de golferne som ikke visste bedre og susa rundt, Kjusern for at han benyttet pausen til å fyre opp sjøflyet sitt og ikke gjorde det under forestillingen, den usympatisk gressklippekjøreren og mopedistene som aldeles unødvendig brummet forbi. På scenen taklet de det. Selvsagt,
Skuespillerne
Anders Kippersund, et utall av roller- blant annet Perikles den eldre. Peter Kippersund – flere roller men uslåelig i rollen som Matmor. Jonas Kippersund – flere roller men som guvernøren kunne ingen gjort det bedre. Jonas Jeremiassen Tomter – så mange roller men den onde kongens datter var både fin og grusom på en gang. Philipp Stengele – flere roller men kanskje mest som den onde kongen. Yngve Sørli – både den glade kongen og Leon. Andreas Dillerud Olsen -mest som Perikles den yngre. Nils Oortwijn – flere roller men nevnes må virkelig nevnes Aooom1 . Jon Arne Arnseth – både Preben men ikke minst Marina! Sara Jaggi – flere roller men skumlest som Paula. Trine Nyhus Lørum- først og fremst Irene. Ann-Elin Lium – flere men viktigst som Anna. Johanne M.K. Nesdalsom Gover- fortelleren. Musikke av Eivind Strømstad med Kåre NOrdseth, Alf Kippersund Nordseth, Ola Rïohndal og Strømstad. Sist,men ikke minst, Inga Live Kippersund med manus, regi og visuelt konsept.
Hva synes du ?